| dc.description.abstract | Oppgaven er knyttet opp mot gutters lesevaner og holdninger til lesing. Formålet var å kartlegge ulike sider ved gutters motivasjon og holdninger til lesing, samt hva og hvordan de leser på fritiden. Norsk skole har i en årrekke hatt alvorlige kjønnsforskjeller i lesing, både når det kommer til lesehastighet og leseforståelse. Det er disse kjønnsforskjellene som danner bakgrunnen for oppgaven. Målet med oppgaven var å forske på hvor vidt gutters holdninger til lesing og lesevaner på fritiden kan ha en sammenheng med kjønnsforskjellene i norsk skole. I forskningsarbeidet ble både kvalitativt forskningsintervju og kvantitativt spørreskjema benyttet. Det ble samlet inn en rekke data og funn, med overordnet mål om å gi svar på og belyse flere sider ved problemstillingen. Blant annet ser man tendenser til at guttene har dårligere holdninger til lesing enn jenter. Flertallet hevder at de rett og slett ikke liker å lese. Dessuten leser de mindre skjønnlitteratur, og bruker mer tid på spilling, TV-titting og internett. Svært få bruker nevneverdig mye tid på lesing av bøker. Så lite som 1 av 10 hevder å fritidslese mer enn en gang i måneden. Fantasy, spenning, grøsser og krim blir trukket frem som sjangre gutter foretrekker når de først skal lese skjønnlitteratur. I forskningsintervjuet var begge guttene enige om at fantasy var den sjangeren som vekket mest motivasjon og interesse hos leserne. Gutter har en tendens til å ha mer avgrensede og spesifikke preferanser når det kommer til litteratur, og er i stor grad avhengig av å kunne identifisere seg med innholdet for å oppleve leselyst. Dette innebærer blant annet at hovedpersonen må være av samme kjønn som leseren og innenfor en bestemt aldersgruppe. Samtidig må både sjanger, innhold og miljø samsvare med leserens subjektive preferanser. | nb_NO |
