| dc.description.abstract | Målet med forskingen min var å legge opp til et undervisningsopplegg som kan være et eksempel på hvordan en kan legge opp og bedre undervisningen i valgfaget design og redesign. Jeg ønsket å se om jeg oppnådde formålet med faget som er at elevene i arbeid med redesign blir mer miljøbevisste. Jeg delte unervisningsopplegget inn i tre faser. Først ville jeg undervise i begrepene redesign og gjenbruk sett i et miljøperspektiv. Da ønsket jeg å bruke dialog med elevene for å reflektere i sosial samhandling, der språket ble brukt som en viktig redskap. Så ville jeg gi elevene en praktisk oppgave der de laget bøker av forkasta materiell, som her var tapet. Teknikken de brukte var japansk bokbinding. Da elevene gjennomførte det praktiske arbeidet, utviklet jeg min egen praksis ved å veilede elevene underveis.Til slutt skulle elevene skrive dokumentasjon/logg til det praktiske arbeidet, der de både reflekterte rundt det estetiske, men og refleksjon rundt begrepene redesign og gjenbruk sett i et miljøperspektiv.
Prosessen under hele oppgaven var like viktig som selve produktet elevene laget. Det var både fordi elevene skulle reflektere rundt det estetiske ved å bruke forkasta materiell slik at de så at ting har en verdi, men og fordi en skulle reflektere for å nå målet med å bli mere miljøbevisste.
Jeg valgte å legge opp undervisningsopplegget etter sosiokulturelt læringsperspektiv og Vygotskij. Der kunnskap oppstår i sosial samhandling, med språket som viktigste redskap. Jeg prøvde under veiledning av elevene å være et støttende læringsstilas som kunne være til hjelp for at de skulle utvikle seg utover sin nærmeste utviklingssone.
Jeg presenterer formålet med valgfaget design og redesign som er hentet fra læreplanverket (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Der står det blant annet at ved å benytte og videreutvikle forkastede produkter og materiell kan bidra til å skape forståelse for at det vi omgir oss med har en verdi, som videre kan bidra til å utvikle miljøbevissthet.
Jeg har brukt en artikkel av Jan Michl for å belyse begrepet: Redesign. Der skriver Michl (2001) at begrepet blir brukt i betydning av forandring av eksisterende produkt. Og jeg har også sett på ei bok om gjenbruksdidaktikk av Ingvard Bråten og Åsa Kvalbein, som definerer tydelig begrepene redesign, gjenbruk og resirkulering.
En viktig del av oppgaven min var at elevene brukte loggbok som hjelpemiddel for refleksjon og dokumentasjon. Her kunne jeg og legge føringer til hva elevene skulle reflektere om, som
4
ga meg data til å få svar på problemstillingen min. For å finne stoff til teorikapittelet om loggbok brukte jeg et essay fra artikkelsamling fra HSH av Katrine Borgenvik, og en masteroppgave fra høyskolen i Telemark av Erling Nesse.
Metoden jeg valgte å bruke i forskingen min var aksjonslæring. Ifølge Postholm og Jacobsen (2012) er målet med aksjonslæring er at en skal se på hvordan situasjonen er her og nå, og hvordan en ønsker at den skal være. Målet er å utvikle sin egen praksis ved å se hva som fungere og ikke fungerer, og dermed kan ta med seg erfaringer og sette inn tiltak.
Senere i oppgaven presenterer jeg datamaterialet fra undervisningen, det praktiske arbeidet, og noen direkte sitater fra sentrale funn i tilknytting til elevenes logg og dokumentasjon. Deretter drøfter jeg observasjonene og konkluderer til slutt.
Forskingen min var vellykket. Undervisningsopplegget fungerte bra selv om jeg ville gjort små endringer til neste gang. Elevene fikk godt læringsutbytte både når det gjaldt praktisk arbeid med japansk bokbinding, men og når det gjaldt å reflektere og sette egne ord på begrepene redesign og gjenbruk sett i et miljøperspektiv. | nb_NO |
