| dc.description.abstract | En bacheloroppgave innen pedagogikk og elevkunnskap med fordypning i matematikk. Evalueringen av kunnskapsløftet (Mld.St. 20 –På rett vei (2012-2013) viser at lærerne er nokså avhengige av elevenes lærebøker og lar de styre mye av undervisningen. Formålet med oppgaven er å se på hvordan to lærebøker er bygd opp og se på dette i forhold til enkeltelevens krav om tilpasset opplæring. Er lærebøkene nok i seg selv? Problemstillingen lyder som følger:
To læreverk – struktur og bruk sett i forhold til tilpasset opplæring. En sammenligning.
Vi har tatt utgangspunkt i matematikklæreverkene Abakus og Multi. Dette er to læreverk med ulik oppbyggelse og struktur. Abakus har fargelinjer med nivådelte oppgaver, mens Multi har fokus på å gå fra det konkrete til det mer abstrakte, og har gjerne flere liknende oppgaver. Vi har også en hypotese om at nivådelte oppgaver tar bedre vare på kravet om tilpasset opplæring.
Oppgaven har en tredelt struktur. Kapitlene teori, presentasjon av data og drøfting har undertitlene: tilpasset opplæring, læreverkenes struktur og oppbygning og læreverkenes bruk og lærerrollen. Oppgaven inneholder blant annet lovverk, differensiering og motivasjonsteorier. Samt Piagets kognitive konstruktivisme, Deborah Balls matematikkundervisning og Hatties vurdering for læring. Det er gjennomført fire kvalitative intervju for å besvare problemstillingen. Utvalget er de to lærebokforfatterne og to lærere som bruker hvert av de nevnte læreverkene. Resultatene og konklusjonen viser at læreverkene ikke er nok i seg selv, og er kun et hjelpemiddel for læreren. | nb_NO |
