| dc.description.abstract | Høgskulebygget var prosjektert og planlagt med energibruk på 120 kWh/m2, men forbruket ligger i dag på 192,6 kWh/m2. Kan dette forklares?Tjenesteytende næring bruker årlig 35 TWh energi, med gjennomsnittlig 230 kWh/m2år energiforbruk.Yrkesbygg står for 29 TWh av dette, med gjennomsnitt på 229 kWh/m2år. Forbruket fordeles på energipostene oppvarming (40&50 prosent), ventilasjon (15&20 prosent), belysning (15&20 prosent). Det resterende forbruket velger vi å kalle teknisk utstyr (10&30 prosent). Dette blir naturlige fokusområder for energieffektivisering.Krav til energibruk i yrkesbygg er under stadig revidering og endring. Regjeringen har mål om passivhus&standard i 2015 og nesten&nullenergi nivå i 2020. Passivhusstandard for yrkesbygg er definert som 75 kWh/m2år, og nesten&nullenergi nivå er 55 kWh/m2år.NVE har beregnet teknisk potensiale for energieffektivisering til 10,3 TWh, hvorav halvparten av dette kan gjennomføres økonomisk forsvarlig uten støtteordninger.Barrierene for utførelsen av energieffektiviseringstiltak er hovedsakelig vanskelige støtteordninger, lang planleggingstid for nybygg, problemer med kompatibilitet mellom teknologier, dårlig eller manglende kunnskap, plassmangel, manglende tilgang til naturlige resurser og usikkerhet rundt tiltakenes virkningsgrad.Energieffektiviserende tiltak baserer seg på å benytte energien best mulig ved å oppgradere eksisterende anlegg, optimalisere og/eller automatisere drift for god oversikt og kontroll. Vi har skissert en rekke spesifikke tiltak som alle er relevante for dette.Vi har gjennomført eksplorerende intervjuer og gjennomgått data fra energibruk for Høgskulebygget. Data er innsamlet av Statsbygg, og vi har kontrollert og beregnet energibruk ut fra dette. Vi har digitalisert ET&kurve, og beregnet energibruk fra dette.Vi har også intervjuet brukere av bygget for å se om dette kan avdekke overforbruket. Personbelastning er beregnet og sammenlignet med planlagt, for slik å kunne vurdere om dette var en påvirkende faktor. Det var det ikke. Vi har estimert at realistisk energibruk for Høgskulebygget, under dagens driftsituasjon burde vært rundt 160 kWh/m2.Høgskulebygget åpnet i 2012, og samlet med dette Høgskulen i Sogn og Fjordane på Fosshaugane campus. Bygget ble planlagt med 120 kWh/m2år som energibruk, men brukte etter våre beregninger 192,6 kWh/m2år i 2013. Dårlig oversikt gjør det vanskelig å påpeke akkurat hvor overforbruket er. Vår gjennomgang viser imidlertid at urealistiske forventninger og forutsetninger til energibruk kan forklare deler av avviket, spesielt med hensyn til driftstid.
Overforbruket kommer fra elektriske anlegg (Figur 2.), som står for 2/3 av totalt energibruk. Halvparten av det elektriske forbruket kan vi ikke forklare med annet enn lengre driftstid enn planlagt.Energibruken i Høgskulebygget er relativt vanlig ut ifra våre sammenligninger, selv om forbruket er under landsgjennomsnittet og ikke møter energikrav satt i forskrifter. Bygget er moderne og har automatiserte driftsanlegg, dermed lavt energiforbruk til oppvarming og nedkjøling. Det er ikke uvanlig at bygg bruker mer energi enn satt i rammekrav, men Høgskulebygget har ett større avvik mellom planlagt energibruk og faktisk energibruk enn noen andre bygg vi har sammenlignet med.Energieffektivisering i Norge vil kunne frigjøre elektrisk energiproduksjon, som kan distribueres til områder hvor tilgangen på fornybar og utslippsfri energi er en mangelvare. Dette vil kunne være ett av Norges bidrag til enreduksjon av globale klimagassutslipp. | nb_NO |
