Brannen var påsatt

Abstract

Denne oppgaven har analysert i hvilken grad veiledning til teknisk forskrift, ivaretar sikkerhet mot påsatte branner. Oppbyggingen er basert på NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. En vesentlig del er også kartlegging av informasjon om brannstifterens, profil, motiv og metoder. Brannstifting eller forsettlig ildspåsettelse, kan være, men er sjeldent et symptom på pyromani. Brannstifting har ulike bakenforliggende motiver som igjen knytter seg til forskjellige fremgangsmåter. Vanlige motiver er vinning, hærverk, spenning, hevn, tildekke en kriminell handling og ekstremisme. Betydelige ressurser for oppgaven har vært DSBs og BRASKs – Brannstatistikk. Der hvor statistikk er benyttet er denne hentet fra Norge og fortrinnsvis fra perioden 2002-2012. Viktige statistiske funn er blant annet at brannstifting er årsak til ca. 10 % av dødsbrannene. Det registreres Ca. 3,5 påsatte branner hver uke og 5 dødsfall pr år knyttes til påsatte branner. Mye tyder også på at mørketallene er større enn for andre typer brann. Det er vurdert en rekke objekter som alle, som følge av høy konsekvens eller sannsynlighet, innehar høy risiko for påsatt brann. For nærmere analyse er det valgt å fokusere på skoler, barnehager, kirker og institusjoner. Dette inkluderer analyse av årsak og sannsynlighet og av konsekvens. Analyse av årsak og sannsynlighet har funnet karakteristiske trekk for påsatte branner. Næringsbygg er av ulike årsaker mer utsatt for branner startet utvendig, enn hva boliger er. Påsatt brann i bolig starter oftere innvendig og brennbar væske er et vanlig hjelpemiddel. Dette har sammenheng med at påsatt brann i boliger har mer personlige bakenforliggende motiver, mens det i næringsbygg er mer sporadisk. Her er antenning av avfallsbeholdere en vesentlig årsak. Konsekvensanalysen har funnet at sannsynlighet for å omkomme i påsatt brann er dobbelt så høy sammenlignet med en vanlig brann. Det må samtidig presiseres at det omkommer langt flere personer i boligbranner enn næringsbranner. Basert på de statistiske data som er tilgjengelig tyder alt på at påsatte branner medfører større materielle skader enn andre branner. Utover det vi kan måle i liv og valuta er det åpenbart at brann generelt skaper store ringvirkninger i samfunnet. Med spesielt hensyn til høyrisikobygg, er det vurdert hvorvidt ytelseskravene i VTEK imøtekommer funksjonskravene. Ytelseskrav knyttet til overflater, deteksjon og tilrettelegging for manuell slokking er vurdert som høyrelevant for påsatt brann. Forslag til tiltak er basert på disse vurderingene. Tre av tiltakene som foreslås er endringer i VTEK som vurderes som hensiktsmessige. Det foreslås at anbefalingen for preaksepterte ytelsene til overflater, i tillegg til skoler skal omfatte barnehager, kirker og institusjoner. Det anbefales å heve ytelseskravet for utvendige overflater på disse byggene. Det foreslås også at kirker som prosjekteres i brannklasse 1, må følge krav til utvendige overflater gitt i brannklasse 2. De 3 andre forslagene er som kompenserende tiltak å anse. Disse inkluderer installasjon av utvendig deteksjon, samt utvendig slokkeutstyr ved utsatte bygg. Det anbefales også at plassering av pasienter/beboere med dokumentert brannstiftingshistorie gis mer oppmerksomhet. Det vil være opp til brannteknisk rådgiver å vurdere behovet for dette ut fra eksisterende rammebetingelser. Det konkluderes også med at brannrådgiver har et større ansvar for å vurdere risikoen for påsatt brann enn det som i dag utvises. Funksjonskrav om at byggverkets bruk skal tas hensyn til kommer bare til utrykk gjennom overordnede risikoklasser. Risikoen for påsatt brann varierer imidlertid innenfor risikoklassene og dette må vurderes ved prosjektering.