| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven beskriver funn fra en kvalitativ kasusstudie hvor formålet med studien har vært å få innsikt i elever på 9. trinn sine tanker om sosiale medier som et verktøy i undervisningen, og drøfte fordeler og ulemper med at slike verktøy skal inngå i skolehverdagen. Funn viser at elevene er positive til sosiale medier som et verktøy i skolen, blant annet fordi det å blogge ikke føles som å gjøre lekser på samme måte som “tradisjonelle” lekser, og fordi det fører til økt samarbeid og et bedre klassemiljø.
Bakgrunnen for studien kom i utgangspunktet etter egen erfaring med sosiale medier som et nyttig verktøy i arbeid som nettstudent, men også i stor grad grunnet potensialet som ligger i kommunikasjonsform og samarbeid. Jeg er lærer ved en kombinert barne- og ungdomsskole. I samtale med elever ansikt til ansikt, opplever jeg ofte å få henvisninger til noe som har blitt sagt på Facebook eller et tøft bilde noen har sett på SnapChat. Slike observasjoner er også med på å danne bakgrunn for studien. Studien fokuserer i all hovedsak på hva elevene selv mener om å bruke slike verktøy i undervisningen.
Det finnes lite forskning som tar for seg sosiale medier i grunnskolen, og denne studien vil derfor kunne være et bidrag til forskningsfeltet og føre til at flere lærere våger å prøve ut læringsmetoder de gjerne ikke har prøvd før eller er komfortable med. | no_NO |
