| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å se på hvordan den digitale utviklingen i samfunnet påvirker undervisningen og behovet for kompetanseutvikling for journalistikklærere på medier og kommunikasjon. Studien har sitt utspring i spenningsfeltet mellom hva som skjer ute i yrkeslivet og arbeidet som yrkesfaglærer, hvor de voldsomme endringene i medieyrkene gjør det til en utfordring for lærerne å opprettholde en aktuell undervisning i yrkesfagene. Den overordnede problemstillingen er:
Hvilke utfordringer i forhold til egen kompetanse møter lærere som underviser på medier og kommunikasjon når journalistikkfaget stadig er i endring?
Studien fokuserer særlig på lærenes kompetanseutvikling og har følgende underproblemstilling:
Hvilke refleksjoner gjør lærerne seg om sin egen kompetanseutvikling på feltet?
Det er brukt kvalitative forskningsmetoder for å belyse problemstillingen i studien. Tilnærmingen er fenomenologisk, og utvalget av informanter er gjort ved hjelp av en kombinasjon av strategisk- og tilgjengelighetsutvalg. Utgangspunktet for undersøkelsen er tankene og erfaringene til lærere som underviser journalistikk ved medier og kommunikasjon, og på bakgrunn av dette har jeg valgt å samle inn data ved hjelp av kvalitative intervjuer. Jeg har intervjuet fem lærere som underviser i journalistikk på medier og kommunikasjon på fire ulike skoler. Intervjuene ble transkribert og alt materialet er analysert ved hjelp av bricolage, meningsgenerering gjennom ad hoc-metoder. Datamaterialet er så koblet til sentral teori og drøftet i lys av problemstillingen. Teorien har fokus på hva som kreves av kompetanse for en profesjonell lærer i et samfunn som er digitalisert og i stadig endring, og utfordringer og strategier for kompetanseutvikling for lærere. Analyseringen av dataene viser at lærene opplever det som utfordrende å undervise i et journalistikkfag som er i stadig endring. De mener at kompetansekravene til yrkesfaglæreren har endret seg både faglig, pedagogisk og teknologisk, og de ønsker seg og mener det er nødvendig med bedre kompetansehevingstilbud og vilkår. Jeg argumenterer for at det er nødvendig med en bedre kompetanseutviklingsstrategi for å opprettholde god faglig kompetanse blant lærerne og foreslår, etter analyse av datamaterialet, å bruke en utvidet modell av TPACK (Engelien, Johannesen og Nore, 2011) og nettverkslæring hvor skolen samarbeider med bransjen som strategi for kompetanseutvikling for yrkesfaglærere. | no_NO |
