| dc.description.abstract | I dag er teknologien en sentral «aktør» innenfor de fleste områder i samfunnet. Det er derfor ikke overraskende at pedagogisk bruk av IKT i skolen er et satsingsområde for sentrale myndigheter, siden flere mener at slik bruk fremmer nødvendig kunnskap. Historien viser at det kan være en utfordring å lykkes med pedagogisk bruk av IKT. Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å kartlegge forhold som kan virke positivt eller negativt på slik bruk, for å synliggjøre ideer til en verdifull/formålstjenlig utvikling på området.
Gjennom spørreundersøkelse og personlige intervju med lærere som har fullført studiet IKT i læring ved Høgskolen Stord/Haugesund, har jeg sett på hvordan deres kompetanse kommer til nytte når det gjelder pedagogisk bruk av IKT i skolen. Grunnen til valg av informanter ligger i deres kompetanse innenfor området. Håpet var at det kunne være et godt utgangspunkt for å finne interessante perspektiv og ideer for å fremme utvikling på feltet.
Funnene er blitt drøftet i forhold til teori som på ulikt vis representerer system- og aktør perspektivet. Det betyr at organisasjonsteori er blitt brukt for å sette søkelys på læreren som en del av en større helhet, mens ulike faktorer innenfor digital kompetanse er blitt brukt til å rette fokus mot læreren og hans/hennes virksomhet.
Undersøkelsen viser at teknologien gjerne involverer flere instanser, både i og utenfor skolen. Dette kan gjøre det utfordrende å få til optimale løsninger. Et relevant spørsmål i den sammenheng er om kunnskap på feltet hos skolens personale blir utnyttet godt nok. Videre kan det se ut som om skoleledelsen kan spille en positiv rolle på feltet, blant annet ved at den kan være talerør for lærerne i sentrale fora.
Når det gjelder lærerne og deres virksomhet viser oppgaven at de har en positiv innstilling til bruken av digitale verktøy, noe som gir seg utslag i en utstrakt bruk av IKT i deres virksomhet. Samtidig er bruken/fokus forskjellig hos de ulike lærerne. En del av ulikhetene skyldes sannsynligvis skoleslag (barne-, ungdoms- eller videregående
iii
skole), forskjell i fag, ulikheter knyttet til infrastruktur, og forskjeller i forhold til skolens tilnærming/holdning til feltet. Samtidig synliggjør oppgaven at noen av forskjellene som forskning viser til når det gjelder grunnskole og videregående opplæring, muligens kan skyldes at videregående skole har lykkes bedre med sine strukturelle tilpasninger i forhold til teknologiens inntog i utdanningssystemet. Et relevant spørsmål er om myndigheter/skoleledelse må ta større ansvar for å legge forholdene bedre til rette for lærerne i grunnskolen, for eksempel ved å se nærmere på antallet undervisningstimer hos disse lærerne.
Undersøkelsen viser at det kan være utfordrende å få til godt samarbeid når kollegaers interesse og kompetanse på feltet er på ulikt nivå, et samarbeid som kan ses på som formålstjenlig for å øke lærernes digitale kompetanse. Det kan være utfordrende å vite hvordan man skal legge til rette for utvikling av elevenes digitale kompetanse. Oppgaven synliggjør at kildekritikk, læringsstrategier og refleksjon blir vurdert fra ulike perspektiv, og de aktuelle områdene blir av lærerne i undersøkelsen vektlagt ulikt både i forhold til innhold og omfang. Dette kan tyde på at vi her har med kunnskapsområder å gjøre som det må fokuseres ytterligere på i det videre løp, dersom en mener at slik læring er sentral for utvikling av elevenes digital kompetanse.
I forhold til elevene opplever lærerne at teknologien kan virke motiverende, visualiserende, og effektiv i læringssituasjoner. Videre viser oppgaven at utfordringer relatert til den teknologiske bruken skifter karakter etter elevenes alder. En av de største bekymringene for noen av lærerne er elevenes fokus. Det stilles spørsmålstegn ved om dette er en større utfordring for de elevene som finner skolen/fagene mest utfordrende.
Avslutningsvis kan nevnes at lærerne i undersøkelsen mest sannsynlig drar bra nytte av sine erfaringer fra masterstudiet IKT i læring. Lærerne gir uttrykk for at studiet har økt deres bevissthet og forståelse for hvordan teknologien bør anvendes/integreres i en pedagogisk/faglig sammenheng. Ut fra et slikt perspektiv vil det være mulig å hevde at lærernes økte digitale kompetanse kommer den pedagogiske praksis i skolen til gode. | no_NO |
