| dc.description.abstract | Samfunnet vårt omtales ofte som informasjonssamfunnet, vi utsettes for stadig større mengder informasjon som vi må sortere og ta stilling til. Flere fagmiljøer peker på at arbeidsmarkedet er i endring og vil være preget av økt internasjonalisering, økt konkurranse og mer kontakt på tvers av kulturer. En forutsetning har vært teknologisk utvikling som åpner for kommunikasjon og informasjonsutveksling over store avstander uten store forsinkelser. En del forskere mener dagens unge kommuniserer og lærer på nye måter takket være dagens teknologi, uten at skolen i tilstrekkelig grad har endret seg i takt med utviklingen. Denne oppgaven tar for seg hvordan ungdommer samarbeider i et læringsmiljø hvor det er sterkt fokus på bruk av digitale verktøy, sett i lys av den kompetanse som kreves for fremtiden, 21st Century Skills. Målet er å få bedre forståelse for dagens unge, og på den måten kunne tilrettelegge for gode læringsmiljø i teknologitette klasserom. Uten en slik forståelse blir det vanskelig å fremme innovative læringsformer og fremtidsrettede læringsprosesser.
Undersøkelsen er gjennomført på en ny videregående skole på Vestlandet, hvor ledelsen allerede før ansettelse av lærere hadde profilert skolen som en organisasjon med sosiokulturelt perspektiv på læring. Jeg har gitt skolen det fiktive navnet Haugen vgs. Selve undersøkelsen ble gjort i en naturfagklasse på studieforberedende linje. Observasjoner over en periode på 8 uker og intervjuer med et utvalg elever danner bakgrunn for analysen av materialet. I kvalitative undersøkelser er «forskeren» selv det viktigste redskapet, og teoretiske perspektiver bidrar til å holde fokus. På bakgrunn av teorier ble materialet mitt merket med fra tematiserte kategorier som «samarbeid» og «læringsstrategier». Ut fra kategoriene steg det fram ulike aspekter som viste til sider ved læringsmiljøet, andre aspekter ledet meg nye teoretiske perspektiver. På den måten oppsto det en vekselvirkning mellom teori og empiri, som ga mening til observasjoner og samtaler.
Før undersøkelsen hadde jeg satt meg inn i teorier knyttet til samarbeidslæring, og en teoretisk base knyttet til bruk av wiki-verktøy i klasserommet. I løpet av oppholdet var det andre aspekt ved samhandlingen som fanget oppmerksomheten; teori knyttet læring, motivasjon og fremtidens kompetanse ble svært relevant. Ulike forskermiljø har befattet seg med hva 21st Century skills innebærer, og hva elever må tilegne seg for å kunne fungere fremtidens samfunn. Dermed ble en modell hentet fra Assessment and Teaching of 21st Century Skills et viktig redskap i analysen av materialet mitt.
Undersøkelsen viser er at det er svært stor variasjon i digitale ferdigheter hos elevene, og konteksten har stor innvirkning på hvordan digitale verktøy blir brukt i læringsprosessen. Den store variasjonen i bruk av og forståelse for IKT i læringsarbeidet må legges til grunn i læringsarbeidet. Jeg finner spirer til kritisk tenkning, og en gryende forståelse for juridiske aspekter ved Internettbruk. I vanlige klasseroms-aktiviteter fant jeg lite kreativitet, men langt større grad av kreativitet når elevene medvirket mer i forhold til målsettinger og presentasjonsform. Delingskultur står sterkt og de fleste er komfortabel med å dele både kunnskap og ferdigheter, ansikt til ansikt og digitalt. Elevene kommuniserer med hverandre for å få støtte og hjelp og for å lage et «godt produkt». Dette skal gagne mottakerne og gir forhåpning om gode karakterer. Elevene etterlyser enda mer tilbakemelding, men innser at det kan bli travelt for lærer å følge opp alle i like stor grad. Mange elever ser fordeler med samarbeid, men det å være deltaker på en sosial arena veier tungt i norsk skole. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om trivsel veier tyngre enn å ta opp eventuelle konflikter i faglig sammenheng.
Oppgaven bringer ingen konklusjon om digitale verktøy og samarbeid er egnede redskap for å øke læringsutbytte og styrke motivasjon. I avslutningen peker jeg på en del pedagogiske implikasjoner på bakgrunn av funn i undersøkelsen. Når elevene samarbeider godt, kommuniserer de både om egen forståelse og presentasjonsform, noe som bidrar til å fremme faglig forståelse og metakognitiv bevissthet. Når samarbeidet havarerer har elevene få strategier for konfliktløsning, det indikerer et behov for spesifikk trening i samarbeidsstrategier. Den positive holdningen til deling og samarbeid som elevene viser, åpner for å utnytte «peer-review», kameratvurdering, i større grad. Å lære gjennom vurdering kan også styrke den metakognitive refleksjonen i læringsarbeidet. Konklusjonen er at det finnes spirer til fremtidens kompetanse, og at organisatoriske aspekter og læringsprosesser som anerkjenner elevenes individuelle bidrag til felleskapet, synliggjør 21st Century skills. Samtalene med elevene tyder på at det er avstand mellom elevens syn på lærings og skolens sosiokulturelle perspektiv. Dermed er en av utfordringene skolen står ovenfor å skape en læringsorientert kultur
hvor det helhetlige læringsmiljøet prioriterer individuell utvikling fremfor fokus rettet mot karakterer. | no_NO |
