| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven har vært en kombinasjon av en endret lærerrolle og økende bruk av digitale media og verktøy i skolen. De digitale verktøyene har stadig blitt videre-utviklet og de har også blitt lettere tilgjengelige. Jeg har derfor undersøkt hvordan digital historiefortelling kan være et middel for å nå læreplanens mål om bruk av sammensatte tekster og for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Mitt hovedperspektiv er elevenes, men jeg vil også supplere med observasjoner fra lærerperspektiv. Undersøkelsen er gjort med hjelp av elever og lærere på 5. og 7. trinn ved en norsk skole vårsemesteret 2010.
Jeg har i denne oppgaven valgt å fokusere på hva som kjennetegner prosessen ved å skape digitale historier og hva som kjennetegner disse historiene. I tillegg har jeg sett på de teknologiske og fysiske rammebetingelsene.
I teoridelen ser jeg på særtrekkene ved digital historiefortelling, refererer til relevant fortellerteori og redegjør for begrepet digital kompetanse. Videre forklarer jeg sammensatte tekster og de tilhørende begreper fordi jeg ønsker å etablere en referanseramme slik at begrepene kan forstås best mulig. Jeg belyser deretter mitt sosiokulturelle perspektiv og refererer avslutningsvis til teorier om motivasjon og en endret lærerrolle.
Når det gjelder metode har jeg valgt en kvalitativ tilnærming i form av et kasusstudium. De datainnsamlingsmetodene jeg benytter er kvalitativ observasjon og intervju av både elever og lærere. I tillegg benytter jeg meg av spørreundersøkelse, som vanligvis benyttes innen kvantitativ forskning.
Mine funn viser at digital historiefortelling er en svært motiverende metode som har et stort potensial til å oppfylle målene i læreplanen når det gjelder bruk av sammensatte tekster. Funnene viste også at en i digital historiefortelling benytter fire av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Videre ser en tydelig at en hensiktsmessig bruk av metoden krever begrensinger i gruppestørrelse og setter krav med hensyn til maskinpark og program-vare, samt en stram struktur fra veiledernes side i produksjonsprosessen. Spennende funn er at elevene i workshoper produserer deskriptive sammensatte tekster i form av digitale historier med personal synsvinkel, og at elevene uttretter mer i et fellesskap enn som enkeltindivider.
Avslutningsvis ser jeg på styrker og svakheter ved min forskning, og presenterer noen spennende forskningsscenario når det gjelder bruk av digital historiefortelling i skolen. | no_NO |
