| dc.description.abstract | Bakgrunnen for undersøkelsen er innføringen av digitale verktøy i en del norske barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2006) legger føringer på at digitale verktøy bør innføres, men samtidig hersker det tvil om hvordan, og i hvilken grad det bør gjøres. Barnehagen i Norge som institusjon er tradisjonelt preget av en sosialpedagogisk tenkemåte. Det sosiale samspillet ligger til grunn for lek og læring, og er med på å utvikle og sosialisere individet. Vygotskys sosiokulturelle syn på læring står sentralt. Utvikling av sosial kompetanse vektlegges sterkt. Man mener at det foregår mye sosialt samspill rundt datamaskinen i barnehagen, uten at det er gjort noe særlig forskning på området. Det meste av forskningen på IKT og barn, er gjort på eldre barn. Samspillslæring er, ifølge Sinnerud (2007), en av de viktigste begrunnelsene pedagoger gir, for å bruke IKT i barnehagen. Målet med undersøkelsen er å finne ut hvilke tanker barn har om det sosiale samspillet rundt datamaskinen. Jeg har ikke funnet forskning som har hatt fokus på hvilke tanker barna selv gjør seg om det sosiale samspillet rundt datamaskinen. Barns medvirkning vektlegges i større grad nå enn tidligere, og det er i den forbindelse jeg ønsker å finne ut hvilke betraktninger barn gjør seg. Digitale verktøy er et omfattende begrep. Undersøkelsen er begrenset til bruken av standard PC-arbeidsstasjon, med tilhørende programmer, inkludert dataspill. Situasjonene som blir observert finner sted i barnehagens frilek, begrunnet i at forskning viser at datamaskinen brukes mest der (Plowman og Stephen, 2003). Problemstillingen for undersøkelsen er:
Hvilke betraktninger har barn i forhold til bruk av IKT, og det sosiale samspillet rundt datamaskinen, i barnehagens frilek?
Teoritilfanget i undersøkelsen utgjøres av sosiokulturell læringsteori basert på Vygotsky, supplert med Bakhtin, kjent for sin dialogteori, og som innførte begrepet IPD (Internally Persuasive Discourse). Jeg kommer videre inn på sosialt samspill og sosial kompetanse, hvor i hovedsak Daniel Goleman og Kari Lamer brukes for å klargjøre begrepene. I en undersøkelse hvor barns stemmer skal høres, er det nødvendig å dvele med hva barns perspektiv vil si.
Metodetilnærmingen er induktiv, og inspirert av fenomenologi og etnografi. Datainnsamling og analyse foregår parallelt, og teorien preges av funnene man gjør.
Paralleller trekkes mot Grounded Theory. Empirien dannes av videoobservasjoner, gruppeintervju og individuelle intervju. Videoopptakene har to funksjoner. De blir brukt som Stimulated Recall i forbindelse med intervjuene. Bruk av videofilming som hjelpemiddel for intervju er en velkjent metode, som så vidt vites, ikke er brukt på så små barn tidligere. Videoopptakene danner i tillegg et grunnlag for interaksjonsanalyse. Observasjon, samt intervju med pedagog, danner et bakteppe for å underbygge og forstå det øvrige datamaterialet. Det er ni barn som er informanter til denne undersøkelsen, som dermed har et klart kvalitativt preg. En slik undersøkelse må alltid leses i lys av den konteksten den er foretatt i, og man må ta forfatterens forforståelse i betraktning.
Når barna i undersøkelsen bruker IKT i barnehagens frilek, er det i praksis dataspill de velger. Barna viser forståelse for at jeg som voksen trenger å få kunnskap fra dem, og de fremstår som den kompetente andre. Funnene viser at barna benevner aktiviteten rundt datamaskinen som at ”vi spiller data”, samtidig som de presiserer at det kun er én som spiller om gangen. For dem som ikke spiller oppfattes aktiviteten rundt datamaskinen som en ventetid. Går man vekk, mister man turen sin. Det oppstår konflikter i det sosiale samspillet rundt datamaskinen, mellom den som spiller og tilskuer. Barna bagatelliserer konflikter, som jeg som voksen betegner som forholdsvis store. Konflikter løses ved at tilskuer gir seg, eller går vekk. Den som spiller gir seg ikke. Det er et visst hierarki i rekkefølgen på hvem som får spille, som i hovedsak preges av barnas alder. De minste barna venter lengst. Barna uttrykker at de ønsker å være alene når de spiller data. Å bruke data syns alle barna er kjekt, men de gir lite uttrykk for glede og humor i interaksjonen.
Det er ikke alltid samsvar mellom det voksne perspektivet, og barns perspektiv, i undersøkelsen. Det viser betydningen det har å søke barns perspektiv, for å reflektere over egen praksis. Det sosiale samspillets verdi i forbindelse med bruk av IKT i barnehagens frilek kan diskuteres.
Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke generaliserbare. De må tolkes ut fra den konteksten de er foretatt i. Likevel får man et blikk inn i barns perspektiv, som kan bidra til å gi oss nye tanker om bruk av IKT og sosialt samspill i barnehagens frilek. Avslutningsvis vises det til videre forskning som kan være aktuell på området. | en |
