Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEkroll, Ole
dc.date.accessioned2011-01-13T12:42:36Z
dc.date.available2011-01-13T12:42:36Z
dc.date.issued2011-01-13T12:42:36Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/152376
dc.description.abstractDenne studien fokuserer på bruk av digitale verktøy i historiefaget for å fremme læring og kunnskap. Utgangspunktet er det lokalhistoriske prosjektet Fra Melkerampe til Oljeplattform (FMO) i regi av Vestlandets historie ut i skolen (VH). FMO sin hovedmålsetting var at elevene skulle forske på hvilken områdetype nærområdet hadde vært og hvordan det ble brukt. Elevene skulle og forske på;”..årsakene til og virkninger av overgangen fra et jordbrukssamfunn til et kunnskapsbasert samfunn…(vedlegg 1). Digitale verktøy skulle ha en fremtredende rolle som arbeids- og presentasjonsverktøy (vedlegg 1). Jeg fulgte FMO under planlegging, gjennomføring og i deler av etterarbeidet. Ut fra temaet interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget (Eikaas, u.å.) formulerte jeg en problemstilling; i hvilken grad og på hvilken måte medvirker bruk av digitale verktøy til interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget? Jeg formulerte så fem forskningsspørsmål for å finne svar på problemstillingen. Teoretisk tar jeg utgangspunkt i sosiokulturelt syn på læring og kunnskap (Dysthe, 2001) og konnektivisme (Siemens 2006, 2009). Begrepene digital kompetanse og dannelse står også sentralt i studien. I tillegg presenterer jeg en modell for interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget (figur 6) basert på tekster blant annet av Haugsbakk, (2000, 2008) og Otnes (2001). Modellen består av tre elementer eller fokusområder; "menneske-menneske", "menneske-maskin" og "menneske-tekst" som alene eller sammen påvirker kunnskapsutviklingen i historiefaget. Studien brukte kvalitativ metode og er en kasusstudie. Jeg observerte først elever og lærere som deltok i FMO, deretter intervjuet jeg seks elever og to lærere. Intervjuene sammen med observasjoner og teori la grunnlaget for oppgaven. Elevperspektivet er fremhevet, men også lærerperspektivet siden dette er viktig for elevenes læring og kunnskapsutvikling. Studien min viste at elevers bruk av digitale verktøy i et slikt prosjekt i høy grad medvirker til interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget. Det er ikke verktøyene i seg selv som påvirker utvikling av historiekunnskap, men elevene og deres bruk av verktøyene i faglige prosesser. Når digitale verktøy var tilpasset elevenes digitale kompetanse og virket som forventet, ble de usynlige for elevene. Den faglige kunnskapen kom da i fokus og støttet prosessen interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget. Med hensyn til videre forskning må vi få en bedre og bredere forståelse av digitale verktøy brukt i lærings- og kunnskapsutviklingen i de ulike fagene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.titleFra Melkerampe til Oljeplattform: En studie om bruk av digitale verktøy i historiefageten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiIKTen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel