dc.description.abstract | Denne studien fokuserer på bruk av digitale verktøy i historiefaget for å fremme læring
og kunnskap. Utgangspunktet er det lokalhistoriske prosjektet Fra Melkerampe til
Oljeplattform (FMO) i regi av Vestlandets historie ut i skolen (VH). FMO sin
hovedmålsetting var at elevene skulle forske på hvilken områdetype nærområdet hadde
vært og hvordan det ble brukt. Elevene skulle og forske på;”..årsakene til og virkninger
av overgangen fra et jordbrukssamfunn til et kunnskapsbasert samfunn…(vedlegg 1).
Digitale verktøy skulle ha en fremtredende rolle som arbeids- og presentasjonsverktøy
(vedlegg 1). Jeg fulgte FMO under planlegging, gjennomføring og i deler av
etterarbeidet. Ut fra temaet interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget (Eikaas, u.å.)
formulerte jeg en problemstilling; i hvilken grad og på hvilken måte medvirker bruk av
digitale verktøy til interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget? Jeg formulerte så fem
forskningsspørsmål for å finne svar på problemstillingen.
Teoretisk tar jeg utgangspunkt i sosiokulturelt syn på læring og kunnskap (Dysthe,
2001) og konnektivisme (Siemens 2006, 2009). Begrepene digital kompetanse og
dannelse står også sentralt i studien. I tillegg presenterer jeg en modell for interaktiv
kunnskapsutvikling i historiefaget (figur 6) basert på tekster blant annet av Haugsbakk,
(2000, 2008) og Otnes (2001). Modellen består av tre elementer eller fokusområder;
"menneske-menneske", "menneske-maskin" og "menneske-tekst" som alene eller
sammen påvirker kunnskapsutviklingen i historiefaget. Studien brukte kvalitativ metode
og er en kasusstudie. Jeg observerte først elever og lærere som deltok i FMO, deretter
intervjuet jeg seks elever og to lærere. Intervjuene sammen med observasjoner og teori
la grunnlaget for oppgaven. Elevperspektivet er fremhevet, men også lærerperspektivet
siden dette er viktig for elevenes læring og kunnskapsutvikling.
Studien min viste at elevers bruk av digitale verktøy i et slikt prosjekt i høy grad
medvirker til interaktiv kunnskapsutvikling i historiefaget. Det er ikke verktøyene i seg
selv som påvirker utvikling av historiekunnskap, men elevene og deres bruk av
verktøyene i faglige prosesser. Når digitale verktøy var tilpasset elevenes digitale
kompetanse og virket som forventet, ble de usynlige for elevene. Den faglige
kunnskapen kom da i fokus og støttet prosessen interaktiv kunnskapsutvikling i
historiefaget. Med hensyn til videre forskning må vi få en bedre og bredere forståelse av
digitale verktøy brukt i lærings- og kunnskapsutviklingen i de ulike fagene. | en_US |