| dc.description.abstract | Bakgrunnen for studien er Skolefagsundersøkelsen 2009, der bruk av digitale verktøy har blitt kartlagt både som hjelpemiddel i planlegging og til gjennomføring av undervisning. Skolefagsundersøkelsen 2009 beskriver læreres holdninger og forventninger til læringsresultat i forhold til aktiviteter med digitale verktøy. I studien har ønsket vært å undersøke hvilke fagdidaktiske overveielser lærere gjør i forhold til å ta i bruk digitale verktøy i matematikkundervisningen.
Første del har bestått i å gjøre en kvantitativ forundersøkelse som har kartlagt lærernes aktiviteter med ulike digitale verktøy, og hyppigheten av disse aktivitetene, i matematikkundervisningen.
Andre del har bestått i å få viten om lærernes fagdidaktiske overveielser i forhold til aktiviteter med spesifikke digitale verktøy og i forhold til noen utvalgte spørsmål. De utvalgte spørsmålene handler om lærernes forståelse av hvordan undervisningspraksisen bør legges opp, hvilke læringseffekter digitale verktøy har, og hvilke bidrag digitale verktøy gir til elevenes motivasjon og matematikkforståelse. I tillegg ble spørsmålet om styringsdokumentenes virkning på aktivitetene med digitale verktøy analysert.
Spørsmålene er blitt utarbeidet på bakgrunn av spørreskjemaet for matematikk som er brukt i Skolefagsundersøkelsen 2009. Gjennom intervjuer har datamateriale blitt samlet inn. Materialet fra intervjuene har hovedsakelig blitt transkribert i full tekst, mens resten har blitt dataredusert direkte. Deretter har materialet blitt kodet og analysert etter en ad hoc metode.
Lærernes overveielser handler i hovedsak om å få elevene til å oppnå best mulige resultater– og matematikkforståelse.
For å oppnå dette vil overveielsene resultere i en undervisningspraksis som er sammenfallende med tradisjonell
|Sammendrag
iii | S i d e
lærerstyrt undervisning. For å bidra til elevenes motivasjon ønsker ikke lærerne i hovedsak å øke «frihetsgraden» i undervisningen, men i sine undervisninger, å veksle mellom formidlingsbasert undervisning på den ene siden, og utforskende og problembasert undervisning på den andre.
Lærernes overveielser i forhold til aktiviteter med digitale verktøy i konkurranse med andre aktiviteter, handler om at dersom de blir brukt, og på riktig måte, kan verktøyene bidra til bedre resultater og forståelse. I hovedsak sitter man igjen med aktiviteter med «Excel» og «GeoGebra». «Excel» er klart det digitale verktøyet som er hyppigst brukt. Begrunnelser som blir trukket frem for dette er blant annet at styringsdokumenter krever det, at verktøyet er en nødvendighet for å klare ulike oppgaver, at det er effektivt i noen sammenhenger og et nyttig verktøy for fremtiden. Aktivitetene faller i stor grad sammen med å legge til rette for instrumentell læring. Lærernes overveielser i forhold til «GeoGebra» handler i noen grad om bidrag til effektivitet og i stor grad om bidrag til forståelse. Entusiasmen er størst i forhold til den dynamiske delen, brukt på å forklare funksjoner. Begrunnelsene for å bruke denne programvaren er blant annet at «GeoGebra» visualiserer på en måte man ikke klarer med tavle og kritt, og dermed kan bidra til læring og forståelse. Når det gjelder interaktive animasjoner trekkes mye av de samme fordelene frem som med den dynamiske delen av «GeoGebra». Disse aktivitetene faller i stor grad sammen med å legge til rette for relasjonell læring. | en_US |
