| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at jeg i lys av nye kompetansemål og dannelsesidealer, nå søker økt innsikt og kunnskap i hvordan digital bildeskaping kan settes inn i et kunstfagdidaktisk perspektiv. Som lærer vil implementeringen av nye læreplaner skje gjennom fortolkninger av hva som skal være fagets innhold. Noen læreplaner har vært detaljerte og gitt lange beskrivelser på hva som skal være fagets innhold, i L-06 derimot, oppfattes innholdet uklart gjennom sine kort formulerte beskrivelser av innholdet. Med dette overføres mye av utvelgelsen av innholdet i faget over på den enkelte lærer/ skole.
Som lærer i kunst og håndverk, ser jeg på meg selv som en kulturbygger som både skal vise til og ta i bruk viktige og betydningsfulle historiske referanser1, samtidig som jeg skal orientere meg og vise til dagens referanser. Med nye kompetansemål og krav om ferdigheter og dannelse i bruken av digitale verktøy og medier, ser jeg at det ikke minst nå er en utfordring å finne faginnhold som kan være eksemplarisk, fundamentalt og tidstypisk.
Teknologien har for meg vært langt fra transparent2 og derfor har jeg hatt lite kunnskaper om arbeidsprosessen bak digitale uttrykk. Hovedproblemstillingen har derfor vært å undersøke hvilke nye uttrykksmuligheter og estetiske kvaliteter digitale verktøy kan tilføre skapingsprosessen. Med utgangspunkt i dette ville jeg ta fatt på en lærings- og skapingsprosess i et digitalt bildebehandlingsprogram3, der jeg selv skulle være forskningssubjektet i en praktisk-estetisk undersøkelse i skapingen av digitale collage. Dette for å få førstehåndskunnskap til feltet. Oppgaven handler med bakgrunn i dette om en bevisstgjøring over egen prosess i møte med et nytt digitalt verktøy. Denne bevisstgjøringen har skjedd både gjennom litteraturstudier, ved hjelp av å skriftliggjøre mine ferdighetskunnskaper i en skapende prosess og gjennom presentasjon og diskusjon rundt digitale collage med samtalepartnere som har fungert som kritiske venner.
Undersøkelsene viser at et digitalt bildebehandlingsprogram tilbyr både muligheter og utfordringer i skapingsprosessen. Som nybegynner i et nokså avansert program, stod jeg
1 Kunstnere, kunstverk og hendelser som er skrevet inn i kunsthistorien.
2 Donald Norman bruker begrepet The invisible computer, et mål om at datateknologien blir like usynlig i bruk som papir og blyant.
3 Adobe Photoshop CS3
3
ovenfor et hav av valgmuligheter. Det viste seg at det å ha et tema for de personlige bildeuttrykkene, skapte en retning som gjorde det enklere i det å navigere og ta valg. Delekulturen på nettet viste seg også å være medskapende i prosessen, og oppgaven reflekterer over utfordringene og mulighetene kunstfagdidaktikken står ovenfor - dersom denne kulturen skal bli en del av undervisningsinnholdet i faget. Ved å velge skapingen av digitale collager som beskrivende for hva som kan kjennetegne samtidskunsten, har dette temaet vist seg å være et mulig eksempel på et faglig innhold og en måte en kan iscenesette temaet visuell kommunikasjon i det postmoderne samfunnet - i kunst og håndverksfaget.Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at jeg i lys av nye kompetansemål og dannelsesidealer, nå søker økt innsikt og kunnskap i hvordan digital bildeskaping kan settes inn i et kunstfagdidaktisk perspektiv. Som lærer vil implementeringen av nye læreplaner skje gjennom fortolkninger av hva som skal være fagets innhold. Noen læreplaner har vært detaljerte og gitt lange beskrivelser på hva som skal være fagets innhold, i L-06 derimot, oppfattes innholdet uklart gjennom sine kort formulerte beskrivelser av innholdet. Med dette overføres mye av utvelgelsen av innholdet i faget over på den enkelte lærer/ skole.
Som lærer i kunst og håndverk, ser jeg på meg selv som en kulturbygger som både skal vise til og ta i bruk viktige og betydningsfulle historiske referanser1, samtidig som jeg skal orientere meg og vise til dagens referanser. Med nye kompetansemål og krav om ferdigheter og dannelse i bruken av digitale verktøy og medier, ser jeg at det ikke minst nå er en utfordring å finne faginnhold som kan være eksemplarisk, fundamentalt og tidstypisk.
Teknologien har for meg vært langt fra transparent2 og derfor har jeg hatt lite kunnskaper om arbeidsprosessen bak digitale uttrykk. Hovedproblemstillingen har derfor vært å undersøke hvilke nye uttrykksmuligheter og estetiske kvaliteter digitale verktøy kan tilføre skapingsprosessen. Med utgangspunkt i dette ville jeg ta fatt på en lærings- og skapingsprosess i et digitalt bildebehandlingsprogram3, der jeg selv skulle være forskningssubjektet i en praktisk-estetisk undersøkelse i skapingen av digitale collage. Dette for å få førstehåndskunnskap til feltet. Oppgaven handler med bakgrunn i dette om en bevisstgjøring over egen prosess i møte med et nytt digitalt verktøy. Denne bevisstgjøringen har skjedd både gjennom litteraturstudier, ved hjelp av å skriftliggjøre mine ferdighetskunnskaper i en skapende prosess og gjennom presentasjon og diskusjon rundt digitale collage med samtalepartnere som har fungert som kritiske venner.
Undersøkelsene viser at et digitalt bildebehandlingsprogram tilbyr både muligheter og utfordringer i skapingsprosessen. Som nybegynner i et nokså avansert program, stod jeg
ovenfor et hav av valgmuligheter. Det viste seg at det å ha et tema for de personlige bildeuttrykkene, skapte en retning som gjorde det enklere i det å navigere og ta valg. Delekulturen på nettet viste seg også å være medskapende i prosessen, og oppgaven reflekterer over utfordringene og mulighetene kunstfagdidaktikken står ovenfor - dersom denne kulturen skal bli en del av undervisningsinnholdet i faget. Ved å velge skapingen av digitale collager som beskrivende for hva som kan kjennetegne samtidskunsten, har dette temaet vist seg å være et mulig eksempel på et faglig innhold og en måte en kan iscenesette temaet visuell kommunikasjon i det postmoderne samfunnet - i kunst og håndverksfaget. | en |
