| dc.description.abstract | Denne oppgaven har hatt som mål å kartlegge hvordan skoleledelsen kan legge til rette for å utvikle en digitalt kompetent skole Utgangspunktet har vært en kvalitativ studie av to demonstrasjonsskoler som av myndighetene er anerkjente for sitt IKT‐arbeid og for å vise tegn på å være lærende organisasjoner.
Innledningsvis har jeg gjort rede for bakgrunn for valg av oppgave. Jeg har vist til teknologiens konstituerende faktor og kunnskapssamfunnets krav til endring, som viktige drivkrefter for skoleutvikling, og problematisert dette. Videre har jeg vist til aktuell forskning og litteratur om skole, skoleutvikling, IKT og ledelse.
I kapittel tre har jeg trukket opp ulike teoretiske perspektiver som ligger til grunn for oppgaven. Jeg har presentert teori om skole, samfunn, skoleutvikling, og om skolen som en lærende organisasjon. Videre har jeg diskutert og problematisert begrepet digital kompetanse, og presentert ulike kjennetegn og betingelser for en digitalt kompetent skole. Jeg har også trukket fram ulike syn på læring og ledelse i skolen.
I metodekapittelet har jeg begrunnet mitt valg av metode og gjort rede for ulike aspekt ved kvalitativ metode. I kapittel fem har jeg presentert resultatene av undersøkelsen. Noen av mine viktigste funn viser at utviklingsprosjekter, der IKT er en integrert del, hevdes å være en suksessfaktor for å utvikle en digital kompetent skole. Studien avdekker også ulik grad av IKT‐modenhet blant demonstrasjonsskolene og viser at det mangler systemer for lagring og deling av digitale ressurser og undervisnigsopplegg.
I kapittel seks har jeg drøftet min empiri og mine funn i lys av Ola Erstads modell over betingelser for en digitalt kompetent kole (Erstad, 2005). Studien avdekker at et gjennomgående helhetlig perspektiv hos ledelsen er den viktigste suksessfaktoren for å utvikle en digitlt kompetent skole. Rektors rolle som endringsagent, tilrettelegger og motivator når det gjelder helhetlig implementering av IKT i organisasjonen er svært betydningsfull. Studien peker også på at ledelsesoppgaver knyttet til IKT, kan og bør distribueres i organisasjonen.
Undersøkelsen viser at skoleledelsen må inkludere IKT i elevenes daglige læringssituasjon og knytte IKT til konkrete utviklingsrosjekter. Skolens arbeid med digital danning ser ut til å være en indikator på IKT‐modenhet og hvor langt skolen er kommet i sitt arbeid med digital kompetanse. Infrastruktur, drift, brukerstøtte og bruk av IKT‐planer er også sentrale områder som må inkluderes i en helhetlig satsing. Ved begge skoler blir det trukket fram at desentralisert og mobilt IKT‐utstyr gir økt fleksibilitet og økte muligheter i elevenes læringsarbeid. Teamsamarbeid blir trukket fram som et viktig praksisfellesskap for læring og utvikling blant skolens personale, og som en viktig arena for kunnskapsdeling.
Undersøkelsen avdekker at det mangler gode nok systemer og rutiner for lagring og deling av faglige undervisningsopplegg og resurser. Den peker også på tidsaspektet som en begrensning for samarbeid og erfaringsdeling. Studien avdekker også hvor sårbar en skole kan være når ressurspersoner på IKT forsvinner. Undersøkelsen viser at skolene mangler et kritisk perspektiv på hva en massiv satsing på teknologi gjør med elevene, og hvordan det påvirker læring på lenger sikt.
I veien videre trenges mer forskning om hva som stimulerer utvikling av en digitalt kompetent skole og hvordan skoleledelsen ka legge til rette for dette. Vi trenger også flere undersøkelser som problematiserer, og ser nærmere på, teknologiens plass i skolen. | en |
