| dc.description.abstract | I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er det for en rekke fag eksplisitte
målformuleringer som vektlegger at elevene skal produsere digitale multimodale
tekster. Tydeligst er dette formulert under hovedemnet sammensatte tekster i norsk.
Tidligere forskning viser både at lærere er usikre på hvordan de skal vurdere disse
tekstene, og at elevene får gjennomgående lite veiledning og læringsstøttende
tilbakemelding på de ikke-verbale sidene ved tekstene. Det er kjent at det å utvikle
tolkningsfelleskap, er en tidkrevende og kontinuerlig prosess. Målet med denne
oppgaven er å undersøke hva som blir beskrevet som kvalitet i et utvalg multimodale
elevtekster, og dermed bidra i en didaktisk debatt om vurdering av denne typen tekster.
For å avgrense er det tatt utgangspunkt i et utvalg skjermtekster og målformuleringer fra
hovedemnet sammensatte tekster i norsk. Følgende problemstilling er stilt i oppgaven:
Hva er det ulike faglærere framhever som kvalitative egenskaper i vurderingen av
multimodale elevtekster? Hva beskriver elevene selv som kvalitet i de samme
tekstene? Er det mulig å antyde noen felles kriterier?
Implisitt i denne problemstillingen ligger et spørsmål om hvilke kompetanser vi ønsker
at elevene skal utvikle ved å produsere sammensatte tekster i norsk.
Den teoretiske tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i tre hovedområder; teorier og
begreper knyttet til den multimodale teksten, teori om vurdering generelt og om
vurderingstradisjonene i fagene norsk, kunst og håndverk og mediefag spesielt, og teori
om begrepene literacy og digital kompetanse sett i forhold til LK06.
Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart ved bruk av kvalitative
forskningsmetoder, og det er valgt en fenomenologisk tilnærming. Det er med
utgangspunkt i det multimodale produktet forskningsdeltakerne blir utfordret til å
beskrive hva de opplever som kvalitet. Åtte multimodale skjermtekster laget av elever
som gikk andre året på videregående skole, er tatt som utgangspunkt for undersøkelsen.
Forskningsdeltakerne utgjør et formålsutvalg og belyser problemstillingen gjennom
ulike perspektiver. Intensjonen med et slikt bredt sammensatt utvalg var å se om de
kunne hjelpe oss med et språk for å sette ord på kvalitative egenskaper ved denne typen
elevtekster. For å få fram deltakernes perspektiv er det benyttet både intervju og
dokumentanalyse. Elevenes refleksjonstekster om egne multimodale tekster, totalt 17
refleksjonstekster, og åtte intervjuer med ulike lærere utgjør det empiriske materialet. I
tillegg er de multimodale elevtekstene og den konteksten de er en del av kort beskrevet.
Det er nødvendig å ha presentasjonen av elevtekstene som et bakteppe for å forstå
forskningsdeltakernes beskrivelser av ulike kvaliteter ved nettopp disse tekstene.
Elevtekstene er forholdsvis ekspressive og ”skjønnlitterære” i sine uttrykk.
HSH 2007©Hjørdis Hjukse ii
sammendrag
Undersøkelsen viser at de ulike forskningsdeltakerne var relativt enige om en del
kategorier av kriterier for hva de vektlegger, selv om det finnes variasjoner i hvordan
disse vektes. Andre kriterier var i mindre grad ”felleseie” og i større grad uttrykk for
enkeltpersoners oppfatning. De kategoriene av kriterier forskningsdeltakerne vektla, kan
kort oppsummeres slik:
• Kreativitet og nyskaping
• Innholdsmessig kvalitet
• Kildebruk og etikk
• Teknisk kvalitet
• Engasjement
• Grundighet
• Utnytte potensialet i de enkelte
semiotiske ressursene
• Multimodalt samspill og helhet
• Komposisjon og dramaturgi
• Estetiske og kunstneriske kvaliteter
• ”Det vi ikke klarer å sette ord på”
Selv om forskningsdeltakerne vektlegger en del av de samme tematiske områdene når
de vurderer, har de ikke nødvendigvis felles kvalitetsreferanser. De fleste mener for
eksempel at helheten i produktet er viktig, og at det multimodale samspillet må fungere.
Men hva som vurderes som godt multimodalt samspill, er i større grad avhengig av
personlig preferanse. Forskningsdeltakerne fester seg ved forskjellige sider ved tekstene
og opplever det samme uttrykket ulikt. Noen kategorier er forholdsvis objektive; som
kildebruk og teknisk kvalitet, komposisjon og dramaturgi, delvis også om man har klart
å utnytte potensialet i den enkelte semiotiske ressursen. Bruken av disse kriteriene synes
først og fremst avhengig av kompetansen til den som vurderer. Det ser ut som de
kategoriene som betyr mest for helhetsoppfatningen av teksten, i større grad er preget av
subjektive oppfatninger, bl.a. hvordan en opplever det multimodale samspillet, og
hvordan teksten ”rører oss”.
På bakgrunn av forskningsdeltakerens refleksjoner om vurdering av sammensatte
tekster, gis det avslutningsvis noen didaktiske anbefalinger. Denne undersøkelsen viser
at det er krevende å vurdere et multimodalt sluttprodukt av flere grunner. Det er først og
fremst krevende fordi det er kompetansene til elevene vi skal vurdere og fordi kvalitet er
et relativt begrep. Det blir argumentert for at tekstene bør vurderes tverrfaglig, for det er
i møtet mellom de ulike fagene og ”språkene” at tekstene blir tatt på alvor. Nettopp
samspillet mellom ulike utrykk og kompetanser er disse tekstenes egenart. Det
argumenters videre for at elevene må trekkes med i vurderingsarbeidet, da deres
oppfatning av kvalitet og refleksjoner om egne tekster er svært relevante når det er deres
kompetanser vi skal vurdere. Forholdet mellom behovet for eksplisitte kriterier og faren
ved målstyring blir drøftet. I denne undersøkelsen diskuteres hva som kan
kriteriebestemmes, og hva som ikke så lett lar seg fastsette i kriterier. Avslutningsvis
vises det til noen områder hvor det er behov for videre forskning. | en |
