| dc.description.abstract | Sammendrag
I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 blir det introdusert et nytt hovedområde i læreplanen i norsk. Formålet med forskningen i denne masteravhandlingen var å undersøke noe av potensialet til det nye hovedområdet Sammensatte tekster (multimodale tekster), koblet opp mot innovativ bruk av IKT med fokus på to sentrale områder i norskfaget; litteratur og skriving.
For å undersøke potensialet til multimodale tekster foretok vi en komparativ undersøkelse der vi brukte både kvantitative og kvalitative metoder. Vi hadde formulert tre problemstillinger: (1) Hvilke meninger blir skapt gjennom de multimodale representasjonsformene som er forskjellig fra tradisjonelle tekstuttrykk? (2) Vil elever som arbeider med multimodale representasjonsformer ha den samme forståelse av tema, sammenliknet med de som arbeider med den tekstlige? (3) Vil elevene som skriver en tradisjonell novelletolkning vise lavere motivasjon for arbeidet enn de som produserer en multimodal tolkning?
Utprøvingene ble foretatt i videregående skole i en førsteklasse på allmennfaglig studieretning. Klassen har 30 elever og ble i forbindelse med utprøvingene delt i to grupper med til sammen 14 par, en kontrollgruppe som skulle skrive en tradisjonell lineær novelletolkning, og en eksperimentgruppe som skulle skape en multimodal novelletolkning. For å sammenligne læringsutbyttet mellom de to gruppene som hadde ulik metodisk tilnærming til i skrivingen sin, ble det i etterkant av hver av de to utprøvingene foretatt en posttest i form av en lineær gjenfortelling av novella. Alle elevarbeidene ble sensurert av tre eksterne norsksensorer som også skulle analysere hvilke meninger som kom til uttrykk som var forskjellig i de multimodale tekstene.
Det teoretisk grunnlaget for dette arbeidet som er en masteravhandling i IKT i læring er følgende: teori som viser hva slags effekt teknologi kan ha på læring, kognitiv læringsteori med fokus på selvregulert læring og informasjonsprosessering, teori om kreativitet og produksjon av multimedia, motivasjonsteori og norskfaglig teori som spesielt er rettet mot sjangerbegrepet, dialogisitet og hvordan meningsskaping i nye tekstformer kommer til uttrykk. Etter første utprøving ble det klart at sensorene som vurderte elevarbeidene opplevde det som komplisert å skulle bedømme de sammensatteSammendrag
tekstene, og det ble nødvendig å belyse bakgrunnen for sensorenes problemer, samt trekke inn teori om sensorvurdering i norskfaget.
På tross av at sensorene opplevde problemer med bedømmeroppdraget sitt, er de likevel positive til den sammensatte tekstskapningen, og de ser klare fordeler ved at elevene i større grad blir utfordret i å skape noe eget. Disse erfarne sensorene gir uttrykk for at den vanlige tekstkompetansen ikke er tilstrekkelig når de skal vurdere multimodale tekster. Samsvarsanalysen viser fra middels til dårlig korrelasjon, et resultat som bekrefter sensorenes opplevelse av usikkerhet i forhold til å gjøre en pålitelig vurdering av de multimodale tekstene. Dette funnet støtter opp under det behovet for kompetanseheving innen nye fagområder i læreplanen som sensorene etterspør. I vurderingen av gjenfortellingene sammenlignet sensorene læringsutbyttet mellom de to gruppene, men de fant ingen signifikante forskjeller, noe variansanalysen bekrefter. Siden det bare er 30 elever som inngår i variansanalysen, er tallmaterialet ikke representativt og dermed er generalisering utelukket.
I forbindelse med arbeidet vårt stilte vi også spørsmålet om elevene som skrev tradisjonelle tekster ville viser lavere motivasjon for arbeidet enn elevene som skrev multimodalt. Motivasjonseffekt-analysen viser at 13 elever oppgir at de har fått et bedre forhold til litteratur etter utprøvingene, men det er likt fordelt på de to gruppene, slik at dette resultatet ikke kan tilskrives arbeidsmetoden, men snarere at elevene har fått positive opplevelser gjennom arbeidet med litteratur. Spesielt har muligheten til å uttrykke seg med bilder og andre semiotiske modi vært en motivasjonsfaktor opplyser elevene i intervjuer, og på spørsmål om preferanse for arbeidsmetode svarer 2/3 av klassen at dersom de må velge arbeidsform ville de valgt å skrive multimodalt, men 24 mener likevel at en arbeidsform som kombinerer tradisjonell og multimodal skriving vil være det beste med tanke på fremtiden.
Mastergrad i IKT i læring ved HSH, 2006.
©Wenche og Stig Andreas Foyn | en |
