| dc.description.abstract | Sammendrag
Prosjektets overordnede mål har vært å belyse mappekvalitet. Masteroppgaven retter spesielt
søkelys mot mappekvalitet knyttet til bruk av formativ vurdering og kriterier. Forskningsmessig har
hensikten vært å undersøke utvalgte studiemiljøers forståelse av definerte begreper og
fenomener, der den presise problemstillingen har tatt sikte på å forstå:
1. Hvilken forståelse knytter praksisfeltet til fenomenene kvalitet, reliabilitet og validitet?
2. Hvordan utvikles og utøves fenomenene i en mappevurderingskontekst, der formativ
vurdering og bruk av kriterier inngår?
3. Hvordan passer fenomenforståelsen inn i sertifiseringsrammeverket utviklet av Herman &
Winters?
Datainnsamlingen ble gjennomført senhøstes 2005, ved hjelp av fokusgruppe- og telefonintervju.
Respondentene/informantene representerte henholdsvis sykepleier- og fotojournalistutdanningen
ved Høgskolen i Oslo.
I oppgavens kapittel 1 reflekteres det kort over valgt forskningsfelt og problemområde. I tillegg
grunngis valgene. Kapittelet beskriver hva som er undersøkt, hvilket studiemiljø undersøkelsen er
gjennomført i, og hva som har vært motivet for undersøkelsen.
I kapittel 2 presenteres det teoretiske rammeverk. Her trekkes frem aktuell teori, som synes
relevant og sentral i forhold til begrepene mappe, vurdering og kriterier og fenomenene
reliabilitet, validitet og kvalitet. Spesielt Williams (1998, 2000b) uttrykte forståelse av reliabilitet
og validitet, og Herman & Winters (1994) sertifiseringsrammeverk som utgangspunkt for
dokumentasjon av kvalitet i arbeid med mapper, belyses i kapittelet. Sertifiseringsrammeverket er
siden videreutviklet av Carney (2004). Også internasjonal forskning belyses kort i kapittelet. Dette
inkluderes i det teoretiske rammeverk, som generelt grunnlag for forståelse av mappepraksis, i
lys av internasjonal forskning.
Kapittel 3 beskriver undersøkelsens metodiske rammeverk. Med utgangspunkt i en undersøkende
problemstilling, ble kvalitative data innhentet fra tre datakilder henholdsvis det åpne
kvalitative forskningsintervju, sentrale skriftlige dokumenter og enkelte studentoppgaver med
tilhørende respons/veiledning (datatriangulering). Hensikten med undersøkelsen var å studere,
tolke og få kunnskap om, hvordan utvalgte studiemiljøer forsto, utviklet og utøvde begrepene og
fenomenene nevnt i problemstillingen over. Studien var således rotfestet i hermeneutisk
vitenskapsteori, der det subjektivt talte og nedskrevne språket ble utgangspunkt for forståelse.
Respondentene ble sammensatt i fokusgrupper, og besto av personer som bekledde ulike roller
innen studiemiljøet. Alle intervjuer ble tatt opp på lydbånd, og siden i sin helhet ordrett
nedskrevet. Empirien ble deretter innholdsanalysert, og knyttet til hensiktsmessige kategorier.
Undersøkelsen ble til slutt sammenholdt med intern og ekstern gyldighet.I kapittel 4 presenteres de empiriske funn innenfor en begreps- og fenomendimensjon.
Dimensjonene sammenholdes med områdene tilknyttet problemstillingen, og beskriver en
subjektiv forståelse av datakildene, som lå til grunn for undersøkelsen. Foruten tolkninger
presenteres sitater fra intervjuene, ordrette nedtegninger fra skriftlige dokumenter, og
nedtegninger fra studentoppgaver.
I kapittel 5 drøftes de empiriske funn i lys av teori presentert i kapittel 2. Spesielt tre
drøftingsområder trekkes frem; mappevurdering i lys av a) teoretisk rammeverk, b) teknisk
kvalitet og c) konklusjon i lys av prosjektets problemstilling. Under punkt a drøftes
fokusgruppenes forståelse av begrepene mappe, formativ vurdering og kriterier på generelt
teoretisk grunnlag. Under punkt b drøftes gruppenes forståelse av formativ vurdering og bruk av
kriterier i lys av fenomenene reliabilitet, validitet og kvalitet. Drøftingen knyttes her spesielt til
Williams uttrykte syn på reliabilitet og validitet og dokumentasjon av mappekvalitet i lys av
Herman & Winters sertifiseringsrammeverk. Hva gjelder sistnevnte, konsentrerer drøftingen seg
spesielt om å belyse et av fire dokumentasjonsområder i sertifiseringsrammeverket, nemlig
teknisk kvalitet. Denne drøftingsdelen anses å utgjøre hovedessensen i forskningsprosjektet.
Under punkt c trekkes konklusjoner i lys av prosjektets problemstilling. Kapittelet avsluttes med
en oppsummering.
Oppgavens avsluttende kapittel trekker konklusjoner, og antyder mulige fremtidige forskningsoppgaver.
De empiriske funn i undersøkelsen, kan tyde på at pålitelig og gyldig formativ
vurdering ved de to undersøkte læringsmiljøene, fant sin referanse i samhandling og
fagforankring på studiet. Funnene kan dermed indikere at forståelse av pålitelig og gyldig formativ
vurdering, avhenger av hvordan læringsmiljøer utvikler og utøver arbeidsmetodikken. Pålitelig og
gyldig formativ vurdering blir på denne måten kontekstavhengig, og knyttes til ivaretakelse av
funksjoner. De ønskede funksjoner fremstår således som styrende parametrer for
fenomenforståelse. Drøftingen antyder også, at når en mappe brukes som læringsredskap i
formativ vurdering, er det mer naturlig å dokumentere mappens tekniske kvalitet, med
utgangspunkt i mappens evne til å påvirke og fremvise dyp læring (Carney 2004), enn i mappens
evne til å fremvise reliabilitet og validitet (Herman & Winters 1994). | en |
