| dc.description.abstract | Hensikten med dette forskningsarbeidet var å undersøke eventuelle fordeler av bruk av IKTbaserte
tankekart sett i forhold til papirbaserte ekvivalenter i skriftlig komposisjon, samt
undersøke mulig varians i utbytte sett i lys av teori om strategier i skriftlig komposisjon.
Forskningsarbeidet legger en teoretisk plattform til grunn for å kombinere implementering av
IKT-verktøy som ”tenkeverktøy” (Jonassen, Salomon, Perkins, Novak, Buzan) med teorier
om psykologien i skriftlig komposisjon (Bereiter, Scardamalia). Det er et dokumentert behov i
norsk skole for klare indikasjoner på øket læringseffekt med, av og gjennom IKT. Spesielt
utrykkes det behov for kunnskap om når IKT bør implementeres i læringsstrategier, og hvilke
verktøy en kan forvente gir øket læringseffekt. Ved å kombinere teori om hvordan en typologi
av IKT-verktøy kan hjelpe elevene til å ”tenke bedre”, og konstruere kunnskap bedre, med
teorier om hvordan vi kan hjelpe elevene til å skrive bedre, søkte dette kvasieksperimentet å
eksemplifisere IKT-verktøy ”(…)used in mindful ways” (Salomon and Perkins 2005:2) , eller
mer eksplisitt; å vise et eksempel på en forbedret skriveprosess gjennom IKT-mediert
metodikk.
Bruk av papirbaserte tankekart som kognitiv støtte i skriveprosessen er allment akseptert som
god metodikk, noe som kommer til utrykk for eksempel i læreplanene for grunnskolen (KUF
1996 :19). Gjennom analyse av forskningslitteratur som omhandler generelle tenkeverktøy
(mindtools), er slike funnet å kunne gi kognitiv støtte i ulike tankeprosesser. Skriveprosessen,
slik den er beskrevet teoretisk av Bereiter and Scardamalia (1987), krever en type
tankeprosess som trolig vil kunne styrkes gjennom forbedret støtte for sortering, visualisering,
omorganisering og gjenfinning av informasjon. Denne indikerte forbedrede støtte utgjør
grunnlaget for hovedproblemstillingen:
1. Gir bruk av elektroniske tankekart slike fordeler at et terskeltiltak der elektroniske
tankekart blir implementert i skriveprosessen vil føre til signifikant forbedrede
resultater når produktene (stilene) evalueres med tradisjonell metodikk?
En nullhypotese er på dette grunnlag konstruert for å teste om IKT-baserte semantiske
nettverk faktisk gir forbedret støtte i forhold til papirekvivalenter, slik teori kan indikere;
Ho1: En vil ikke finne forskjell i gjennomsnittsscore på produktene rangert ved bruk
av tradisjonelle evalueringsmetoder, mellom elever som tar i bruk elektroniske
semantiske nettverk, og elever som tar i bruk papirekvivalenter.
Bereiter og Scardamalia peker på indikasjoner som sier at IKT-verktøy virker lovende på den
måten at de kan gi proseduell støtte mer komplekse strategier i komposisjonen, og framheve
visse aspekter av skriveprosessen, men de peker også på at dette trolig ikke vil ha effekt på
elever hvis skrivestrategi ikke vil skape behov for en type støtte IKT-verktøy kan gi (Bereiter,
Scardamalia 1987 :359). Dette gir grunn til å tro at effekten av slik forbedret støtte IKTverktøy
kan gi vil variere med visse strategier i skriftlig komposisjon. Dette fører til en ny
problemstilling:
2. Vil mulige fordeler elektroniske tankekart kan gi avhenge av individuelle
skrivestrategier?
På bakgrunn av denne problemstillingen, er følgende hypotese framsatt:
Ho2: Effekten av forbedret støtte IKT-baserte tankekart kan gi, vil ikke være tydeligere
hos elever med visse individuelle skrivestrategier.
Det ble benyttet et utvalg informanter (n = 29) bestående av elever i en klasse ved
viderekommende 1, allmennfaglig studieretning (VK1) ved en videregående skole. Elevene
var rundt 16 år gamle. Undersøkelsen fokuserer på skriftlig komposisjon i norskfaget.
Informantene ble tilfeldig fordelt i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Begge
grupper ble tildelt den same skriveoppgaven og de samme ressurser for skrivestøtte.
Variabelen som skiller kontrollgruppe og eksperimentgruppe er at skrivestøtte for
eksperimentgruppen sin del besto i et ekspertkart4 i elektronisk format, mens kontrollgruppen
tok utgangspunkt i en papirekvivalent (papir og blyant). Tekstene elevene produserte ble
evaluert og kryssevaluert i henhold til evalueringsmetodikk fra læreverket Tekst og tanke
(Halvorsen, Jemterud, Lund, Semmen, Stenstad 1991). Dette utgjør datagrunnlaget, sammen
med tankekartene produsert av begge grupper, og data fra en spørreundersøkelse.
Ingen av de to framsatte nullhypoteser ble forkastet på et statistisk signifikant nivå. Dette kan
ha sin forlaring i det faktum at dette var et begrenset studie, både når det gjelder antallet
informanter, tidsaspektet, og de føringer som ble lagt på dette studiet for å sikre et terskeltiltak
i form av et scenario for implementering av IKT-verktøy det ville være realistisk å
gjennomføre på tross av begrensende faktorer i en reelt læringsmiljø. Observasjonene viser på
den annen side en signifikant øket interaksjon med tankekartene hos eksperimentgruppen.
Dette indikerer at implementering av elektroniske tankekart bør vurderes i slike situasjoner
4 Expert skeleton map (Novak 2006). Et tankekart forberedt som skrivestøtte og utgangspunkt for videre arbeid.
7
der det er antatt at slik øket interaksjon vil gi positive effekter. Videre viser resultatene
markert mindre spredning i scoren for karakter på tekstene hos eksperimentgruppen.
Observasjonen kan skyldes et mindre antall deltakere i eksperimentgruppen, men kan også
tyde på at den eksperimentelle tilnærmingen hadde en effekt. Et longitudinelt studie på et
liknende teoretisk grunnlag, men med flere informanter og et nestet design for å styrke
reliabiliteten, anbefales på bakgrunn av de funn som er gjort.5
Abstract in Norwegian
Hensikten med dette forskningsarbeidet var å undersøke eventuelle fordeler av bruk av IKTbaserte
tankekart sett i forhold til papirbaserte ekvivalenter i skriftlig komposisjon, samt
undersøke mulig varians i utbytte sett i lys av teori om strategier i skriftlig komposisjon.
Forskningsarbeidet legger en teoretisk plattform til grunn for å kombinere implementering av
IKT-verktøy som ”tenkeverktøy” (Jonassen, Salomon, Perkins, Novak, Buzan) med teorier
om psykologien i skriftlig komposisjon (Bereiter, Scardamalia). Det er et dokumentert behov i
norsk skole for klare indikasjoner på øket læringseffekt med, av og gjennom IKT. Spesielt
utrykkes det behov for kunnskap om når IKT bør implementeres i læringsstrategier, og hvilke
verktøy en kan forvente gir øket læringseffekt. Ved å kombinere teori om hvordan en typologi
av IKT-verktøy kan hjelpe elevene til å ”tenke bedre”, og konstruere kunnskap bedre, med
teorier om hvordan vi kan hjelpe elevene til å skrive bedre, søkte dette kvasieksperimentet å
eksemplifisere IKT-verktøy ”(…)used in mindful ways” (Salomon and Perkins 2005:2) , eller
mer eksplisitt; å vise et eksempel på en forbedret skriveprosess gjennom IKT-mediert
metodikk.
Bruk av papirbaserte tankekart som kognitiv støtte i skriveprosessen er allment akseptert som
god metodikk, noe som kommer til utrykk for eksempel i læreplanene for grunnskolen (KUF
1996 :19). Gjennom analyse av forskningslitteratur som omhandler generelle tenkeverktøy
(mindtools), er slike funnet å kunne gi kognitiv støtte i ulike tankeprosesser. Skriveprosessen,
slik den er beskrevet teoretisk av Bereiter and Scardamalia (1987), krever en type
tankeprosess som trolig vil kunne styrkes gjennom forbedret støtte for sortering, visualisering,
omorganisering og gjenfinning av informasjon. Denne indikerte forbedrede støtte utgjør
grunnlaget for hovedproblemstillingen:
1. Gir bruk av elektroniske tankekart slike fordeler at et terskeltiltak der elektroniske
tankekart blir implementert i skriveprosessen vil føre til signifikant forbedrede
resultater når produktene (stilene) evalueres med tradisjonell metodikk?
En nullhypotese er på dette grunnlag konstruert for å teste om IKT-baserte semantiske
nettverk faktisk gir forbedret støtte i forhold til papirekvivalenter, slik teori kan indikere;
Ho1: En vil ikke finne forskjell i gjennomsnittsscore på produktene rangert ved bruk
av tradisjonelle evalueringsmetoder, mellom elever som tar i bruk elektroniske
semantiske nettverk, og elever som tar i bruk papirekvivalenter.
6
Bereiter og Scardamalia peker på indikasjoner som sier at IKT-verktøy virker lovende på den
måten at de kan gi proseduell støtte mer komplekse strategier i komposisjonen, og framheve
visse aspekter av skriveprosessen, men de peker også på at dette trolig ikke vil ha effekt på
elever hvis skrivestrategi ikke vil skape behov for en type støtte IKT-verktøy kan gi (Bereiter,
Scardamalia 1987 :359). Dette gir grunn til å tro at effekten av slik forbedret støtte IKTverktøy
kan gi vil variere med visse strategier i skriftlig komposisjon. Dette fører til en ny
problemstilling:
2. Vil mulige fordeler elektroniske tankekart kan gi avhenge av individuelle
skrivestrategier?
På bakgrunn av denne problemstillingen, er følgende hypotese framsatt:
Ho2: Effekten av forbedret støtte IKT-baserte tankekart kan gi, vil ikke være tydeligere
hos elever med visse individuelle skrivestrategier.
Det ble benyttet et utvalg informanter (n = 29) bestående av elever i en klasse ved
viderekommende 1, allmennfaglig studieretning (VK1) ved en videregående skole. Elevene
var rundt 16 år gamle. Undersøkelsen fokuserer på skriftlig komposisjon i norskfaget.
Informantene ble tilfeldig fordelt i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Begge
grupper ble tildelt den same skriveoppgaven og de samme ressurser for skrivestøtte.
Variabelen som skiller kontrollgruppe og eksperimentgruppe er at skrivestøtte for
eksperimentgruppen sin del besto i et ekspertkart4 i elektronisk format, mens kontrollgruppen
tok utgangspunkt i en papirekvivalent (papir og blyant). Tekstene elevene produserte ble
evaluert og kryssevaluert i henhold til evalueringsmetodikk fra læreverket Tekst og tanke
(Halvorsen, Jemterud, Lund, Semmen, Stenstad 1991). Dette utgjør datagrunnlaget, sammen
med tankekartene produsert av begge grupper, og data fra en spørreundersøkelse.
Ingen av de to framsatte nullhypoteser ble forkastet på et statistisk signifikant nivå. Dette kan
ha sin forlaring i det faktum at dette var et begrenset studie, både når det gjelder antallet
informanter, tidsaspektet, og de føringer som ble lagt på dette studiet for å sikre et terskeltiltak
i form av et scenario for implementering av IKT-verktøy det ville være realistisk å
gjennomføre på tross av begrensende faktorer i en reelt læringsmiljø. Observasjonene viser på
den annen side en signifikant øket interaksjon med tankekartene hos eksperimentgruppen.
Dette indikerer at implementering av elektroniske tankekart bør vurderes i slike situasjoner
4 Expert skeleton map (Novak 2006). Et tankekart forberedt som skrivestøtte og utgangspunkt for videre arbeid.
7
der det er antatt at slik øket interaksjon vil gi positive effekter. Videre viser resultatene
markert mindre spredning i scoren for karakter på tekstene hos eksperimentgruppen.
Observasjonen kan skyldes et mindre antall deltakere i eksperimentgruppen, men kan også
tyde på at den eksperimentelle tilnærmingen hadde en effekt. Et longitudinelt studie på et
liknende teoretisk grunnlag, men med flere informanter og et nestet design for å styrke
reliabiliteten, anbefales på bakgrunn av de funn som er gjort.5
Abstract in Norwegian
Hensikten med dette forskningsarbeidet var å undersøke eventuelle fordeler av bruk av IKTbaserte
tankekart sett i forhold til papirbaserte ekvivalenter i skriftlig komposisjon, samt
undersøke mulig varians i utbytte sett i lys av teori om strategier i skriftlig komposisjon.
Forskningsarbeidet legger en teoretisk plattform til grunn for å kombinere implementering av
IKT-verktøy som ”tenkeverktøy” (Jonassen, Salomon, Perkins, Novak, Buzan) med teorier
om psykologien i skriftlig komposisjon (Bereiter, Scardamalia). Det er et dokumentert behov i
norsk skole for klare indikasjoner på øket læringseffekt med, av og gjennom IKT. Spesielt
utrykkes det behov for kunnskap om når IKT bør implementeres i læringsstrategier, og hvilke
verktøy en kan forvente gir øket læringseffekt. Ved å kombinere teori om hvordan en typologi
av IKT-verktøy kan hjelpe elevene til å ”tenke bedre”, og konstruere kunnskap bedre, med
teorier om hvordan vi kan hjelpe elevene til å skrive bedre, søkte dette kvasieksperimentet å
eksemplifisere IKT-verktøy ”(…)used in mindful ways” (Salomon and Perkins 2005:2) , eller
mer eksplisitt; å vise et eksempel på en forbedret skriveprosess gjennom IKT-mediert
metodikk.
Bruk av papirbaserte tankekart som kognitiv støtte i skriveprosessen er allment akseptert som
god metodikk, noe som kommer til utrykk for eksempel i læreplanene for grunnskolen (KUF
1996 :19). Gjennom analyse av forskningslitteratur som omhandler generelle tenkeverktøy
(mindtools), er slike funnet å kunne gi kognitiv støtte i ulike tankeprosesser. Skriveprosessen,
slik den er beskrevet teoretisk av Bereiter and Scardamalia (1987), krever en type
tankeprosess som trolig vil kunne styrkes gjennom forbedret støtte for sortering, visualisering,
omorganisering og gjenfinning av informasjon. Denne indikerte forbedrede støtte utgjør
grunnlaget for hovedproblemstillingen:
1. Gir bruk av elektroniske tankekart slike fordeler at et terskeltiltak der elektroniske
tankekart blir implementert i skriveprosessen vil føre til signifikant forbedrede
resultater når produktene (stilene) evalueres med tradisjonell metodikk?
En nullhypotese er på dette grunnlag konstruert for å teste om IKT-baserte semantiske
nettverk faktisk gir forbedret støtte i forhold til papirekvivalenter, slik teori kan indikere;
Ho1: En vil ikke finne forskjell i gjennomsnittsscore på produktene rangert ved bruk
av tradisjonelle evalueringsmetoder, mellom elever som tar i bruk elektroniske
semantiske nettverk, og elever som tar i bruk papirekvivalenter.
6
Bereiter og Scardamalia peker på indikasjoner som sier at IKT-verktøy virker lovende på den
måten at de kan gi proseduell støtte mer komplekse strategier i komposisjonen, og framheve
visse aspekter av skriveprosessen, men de peker også på at dette trolig ikke vil ha effekt på
elever hvis skrivestrategi ikke vil skape behov for en type støtte IKT-verktøy kan gi (Bereiter,
Scardamalia 1987 :359). Dette gir grunn til å tro at effekten av slik forbedret støtte IKTverktøy
kan gi vil variere med visse strategier i skriftlig komposisjon. Dette fører til en ny
problemstilling:
2. Vil mulige fordeler elektroniske tankekart kan gi avhenge av individuelle
skrivestrategier?
På bakgrunn av denne problemstillingen, er følgende hypotese framsatt:
Ho2: Effekten av forbedret støtte IKT-baserte tankekart kan gi, vil ikke være tydeligere
hos elever med visse individuelle skrivestrategier.
Det ble benyttet et utvalg informanter (n = 29) bestående av elever i en klasse ved
viderekommende 1, allmennfaglig studieretning (VK1) ved en videregående skole. Elevene
var rundt 16 år gamle. Undersøkelsen fokuserer på skriftlig komposisjon i norskfaget.
Informantene ble tilfeldig fordelt i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Begge
grupper ble tildelt den same skriveoppgaven og de samme ressurser for skrivestøtte.
Variabelen som skiller kontrollgruppe og eksperimentgruppe er at skrivestøtte for
eksperimentgruppen sin del besto i et ekspertkart4 i elektronisk format, mens kontrollgruppen
tok utgangspunkt i en papirekvivalent (papir og blyant). Tekstene elevene produserte ble
evaluert og kryssevaluert i henhold til evalueringsmetodikk fra læreverket Tekst og tanke
(Halvorsen, Jemterud, Lund, Semmen, Stenstad 1991). Dette utgjør datagrunnlaget, sammen
med tankekartene produsert av begge grupper, og data fra en spørreundersøkelse.
Ingen av de to framsatte nullhypoteser ble forkastet på et statistisk signifikant nivå. Dette kan
ha sin forlaring i det faktum at dette var et begrenset studie, både når det gjelder antallet
informanter, tidsaspektet, og de føringer som ble lagt på dette studiet for å sikre et terskeltiltak
i form av et scenario for implementering av IKT-verktøy det ville være realistisk å
gjennomføre på tross av begrensende faktorer i en reelt læringsmiljø. Observasjonene viser på
den annen side en signifikant øket interaksjon med tankekartene hos eksperimentgruppen.
Dette indikerer at implementering av elektroniske tankekart bør vurderes i slike situasjoner
4 Expert skeleton map (Novak 2006). Et tankekart forberedt som skrivestøtte og utgangspunkt for videre arbeid.
7
der det er antatt at slik øket interaksjon vil gi positive effekter. Videre viser resultatene
markert mindre spredning i scoren for karakter på tekstene hos eksperimentgruppen.
Observasjonen kan skyldes et mindre antall deltakere i eksperimentgruppen, men kan også
tyde på at den eksperimentelle tilnærmingen hadde en effekt. Et longitudinelt studie på et
liknende teoretisk grunnlag, men med flere informanter og et nestet design for å styrke
reliabiliteten, anbefales på bakgrunn av de funn som er gjort. | en |
