| dc.description.abstract | Avhandlingen er basert på en studie gjort med elever fra femte til syvende klasse på en
barneskole. Gjennom problembasert læringsmetode skulle elevene arbeide med
matematikk, knyttet til en oppgave der de skulle designe en leilighet. Det ble lagt opp til
en kvasieksperimentell design, der halvparten av elevene lagde fysiske modeller, mens
den andre halvparten lagde virtuelle modeller i et CAD-basert interiørprogram. Elevene
arbeidet i små grupper på to til tre. Før og etter undersøkelsesperioden besvarte elevene
spørreskjemaer med spørsmål bl.a. om holdninger og læringspreferanser i forhold til
matematikk og samarbeid. Elevene ble også testet med en matematikkprøve etter
undersøkelsesperioden. I tillegg ble det foretatt observasjoner og intervjuer.
Tre problemstillinger blir reist: 1) Hvordan vil læringsresultatet påvirkes av om elevene
bruker virtuelle eller fysiske verktøy i et problembasert undervisningsopplegg i
matematikk? 2) I hvor stor grad vil læringsresultatet være bestemt av ulike faktorer ved
elevene som modenhet eller kjønn? 3) Hvordan kan eventuelle ulikheter i
læringsresultatet forklares? Det argumenteres for at det bør anlegges et todelt perspektiv
uttrykt gjennom metaforene om tilegnelse og deltagelse. Metodisk legges studien opp
med både en analytisk og systemisk tilnærmelse.
Med bakgrunn i matematikktesten kan det ikke påvises noen hovedeffekt av verktøyene
på elevenes læring. Det lar seg heller ikke påvise noen selektive effekter av betydning,
verken i forhold til elevenes modning eller kjønn. Imidlertid viser det seg at designen på
de virtuelle modellene jevnt over er mer funksjonelle, enn på de fysiske modellene. Det
er bare små endringer mellom målingene hva angår elevenes holdninger. Svake elever
ser ut til å foretrekke samarbeid, mens sterke elever ser ut til å foretrekke å arbeide
alene. Likevel var det de sterke elevene som hadde mest positiv opplevelse av PBLsituasjonen.
Det ser videre ut til at det er en del elever som opplever arbeid med
matematikk som utrygt, selv om de har en positiv holdning til faget.
Elevene som arbeidet med fysiske modeller måtte planlegge designen relativt nøye før
de kunne bygge leiligheten. Dette ga en lineær arbeidsprosess. Dataverktøyet derimot
var mye mer fleksibelt i forhold til å gjøre endringer i alle fasene av prosessen, som
dermed kan betegnes som mer sirkulær. Samtidig var dataverktøyet mindre fleksibelt i
3
forhold til form. Det ble observert at lærerne på rommene med virtuelle modeller var
mer tilbaketrukket i forhold til elevenes arbeid enn lærerne på rommene med fysiske
modeller. Dette førte til at elevene som arbeidet med fysiske modeller også måtte
arbeide mer med matematikk under designprosessen.
I avhandlingen drøftes problemstillinger av prinsipiell art: Skal målet for
undervisningen først og fremst være at elevene oppnår best mulig ferdigheter sammen
med teknologien, eller er det formidling av kunnskaper og ferdigheter som skal kunne
manifestere seg også uten at teknologien er til stede, som bør være i fokus? Hva kan
forklare de motstridene forskningsresultatene når det gjelder bruk av ny teknologi og
elevaktive arbeidsmåter contra tradisjonell undervisning i forhold til elevenes læring?
Studien tar også opp hvordan psykososiale forhold og læringspreferanser kan virke inn
på PBL-situasjonen. Det vises til undervisning og læring som kulturell aktivitet. Ved
innføring av nye arbeidsmetoder og teknologi, betyr det også at det må etableres nye
adferdsmønstre og regler for samhandling. | en |
