| dc.description.abstract | Dagens kommunikasjonsformer endrer seg i takt med utviklingen av digitale verktøy. Disse verktøyene har gjort det enklere å skape tekster som tar i bruk sammensatte uttrykk. Utviklingen av sosiale medier på internett, web 2.0, har gitt en ny arena for publisering og deling. Teknologien har konsekvenser både for tekstens uttrykk og dens innhold. Dette utfordrer oss både som lesere og tekstprodusenter. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06, gjenspeiler dette. Her står det eksplisitt at elevens egen tekstproduksjon skal inngå i arbeidet med sammensatte tekster.
Utgangspunktet for prosjektet var en elevgruppe som hadde et undervisningsopplegg, der de var mottagere av ulike multimodale tekster, men de hadde liten tilrettelegging for egen multimodal tekstproduksjon. Målet var å utvikle et læringsmiljø som stimulerer elevenes multimodale tekstproduksjon med bruk av digitale verktøy. Jeg ønsket å bidra til endring, og derfor valgte jeg å gå inn i deltagende aksjonsforskning. Fokuset var på hvordan utvikling og bruk av vurderingskriterier kunne hjelpe elevene i prosessen med å skape en sammensatt tekst og bevisstgjøre elevene på hva som kan skape kvalitet i denne type tekster. Her har jeg sett på hvilke semiotiske ressurser elevene tok i bruk og vektla og hvordan det multimodale samspillet ble skapt.
Jeg gjennomførte prosjektet mitt som en kvalitativ kasusstudie og valgte deltagende aksjonsforskning som en helhetlig forskningsstrategi. Her gikk jeg inn i voksenopplæring og fulgte en elevgruppe ved norsk påbygg til generell studiekompetanse i ett skoleår. Det første tiltaket var en felles leksjon om sammensatte tekster sammen med elevaktivitet. Her var et delmål å opparbeide et felles språk i dialogen om multimodale tekster. Elevene tok med seg erfaringer fra dette tiltaket da de skulle utforme fordypningsoppgaven i norsk som en sammensatt tekst. Men jeg avgrenset empirien i oppgaven min til to aksjoner som innebar å utvikle vurderingskriterier for fordypningsoppgaven som en sammensatt tekst, og selve arbeidet med fordypningsoppgaven. Selv om vi ønsket at elevene skulle internalisere et begrepsapparat i forhold til multimodalitet, kom det fram i empirien at vi bare delvis lyktes med dette. Samtidig viste elevene forståelse for innholdet i begrepene da de beskrev og samtalte om sin egen tekst.
Elevene var positive til å bli tatt med i prosessen med å utvikle vurderingskriterier. De satte pris på å få innflytelse og sa at denne prosessen var med på å bevisstgjøre dem på hva kriteriene innebar, og hva de selv syntes var viktig i evalueringen av en sammensatt fordypningsoppgave. Noen uttrykte at dette var med på å skape motivasjon og eierskap til faget. Samtidig ble det poengtert at det må være læreren som sitter med det overordnede ansvaret for å ivareta fagplanens mål.
Studien min viser at bruk av vurderingskriterier opplevdes klargjørende for elevene i utvalget. De fikk mulighet til å gå i dybden på, og skaffe seg utvidet kunnskap om, et norskfaglig tema og sammensatte tekster. Her hjalp vurderingskriteriene dem til å aktivisere kontrollstrategier, slik at de hadde et vurderende blikk på sitt eget tekstarbeid. Det var forskjell på hvor aktivt elevene brukte kriteriene i prosessen. Det ferdige produktet gjenspeilte om elevene hadde vært bevisst på innholdet i de ulike kriteriene. Flere av elevene nevnte at spesielt i innspurten av prosessen med å skape en sammensatt tekst, ble kriteriene brukt som en sjekkliste for å vurdere kvaliteten i sitt eget arbeid. I prosessen brukte elevene vurderingskriteriene formativt til å vurdere hvor de var i læreprosessen og hva de måtte jobbe mer med. Mens i refleksjonsnotatet elevene leverte ved siden av den sammensatte teksten, brukte de vurderingskriteriene utelukkende summativt med fokus på hva de hadde fått til.
Det viktigste funnet ved å følge elevenes tekstproduksjon tett, er at det ikke er gjennomtenkte vurderingskriterier i seg selv som er læringsfremmende, men når elevene bruker denne informasjonen til å forbedre egen tekstskaping og læring. Her er det avgjørende om elevene bruker dem til å innta metaperspektiv på egen læringsprosess. Å utvikle egen vurderingspraksis, slik at en kan nytte dette i møte med nye utfordringer, er et viktig skritt mot det overordnede målet om livslang læring. | no_NO |
