Interaktiv tavle i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er problemstillingen ”Hva karakteriserer arbeidet med den interaktive tavla i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen på 1. og 2. trinn?” Jeg var interessert i å finne ut hvordan den interaktive tavla ble brukt pedagogisk i begynneropplæringen, hvilke verktøy som ble brukt, og på hvilken måte den ble integrert i undervisningen. For å få svar på problemstillingen utarbeidet jeg fire forskningsspørsmål som skulle være med på å belyse problemstillingen ytterligere: • Hva karakteriserer den generelle bruken av interaktiv tavle i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen? • Hva karakteriserer de ulike tekstene som blir fremstilt på den interaktive tavla? • Hva karakteriserer bruken av interaktiv tavle i arbeidet med bokstavinnlæringen? • Hva karakteriserer interaksjonen(samhandlingen) som utløser interaktivitet? Kvalitative metoder er brukt i denne undersøkelsen. For å få svar på forskningsspørsmålene har jeg observert bruken av interaktiv tavle på 1. og 2. trinn på en barneskole. Jeg har vært tilstede i 14 av elevenes norsktimer. I etterkant av observasjonen intervjuet jeg lærerne i de respektive klassene. I siste del ble funn fra observasjon og intervju drøftet med bakgrunn i tidligere forskning og teori. Gjennom observasjoner og intervjuer ble det klart at den interaktive tavla ble brukt aktivt i hver time, spesielt i oppstart og i avslutningen av en læringsøkt. Begge trinnene brukte webbaserte læringsressurser. Lyd- og videosekvenser var i bruk hver dag. Det var tre ulike teksttyper som dominerte. Dette var tekster produsert i notebook, tekster hentet fra videobibliotek og webbaserte læringsressurser. Funn viste at tekstene for det meste var romlig organiserte og var satt sammen av modalitetene skrift, bilde, animasjon og lenker. Lærerne skrøt over muligheten de hadde til å være spontane ved bruk av disse tekstene. Fleksibiliteten tekstene viser ved muligheten til å ha lenker og bilder lett tilgjengengelig, var noe lærerne satte pris på. Bokstavinnlæringen var preget av en klar og fast progresjon. Denne progresjonen gikk ut på først å lære elevene de minste delene (fonemer/grafemer) i språket, deretter sette disse sammen til ord og setninger. Notebookfilen som ble brukt i dette arbeidet la opp til at eleven skulle bruke hele sanseapparatet sitt i innlæringen. De fikk komme frem å Master IKT i læring, HSH 2012 4 Cathrine Gabrielsen klikke, dra, fargelegge og skrive. Siden oppgavene var varierte bidro tavla til å gjøre undervisning motiverende. Samtidig skapte oppgavene trygghet ved den klare og faste progresjonen. Funn viste også at det var en interaksjonsmetode som utmerket seg i forhold til det å utløse interaktivitet. Dette var samhandlingsmønsteret IRE, som står for initiativ, respons og evaluering (Hellevik og Bruvik, 2010). Interaksjon mellom elev og elev som utgangspunkt for interaktivitet, var fraværende i observasjonsperioden. Denne undersøkelsen konkluderer med at den interaktive tavla kan hjelpe til med å gjøre internett og IKT-ressurser mer tilgjengelige, og at den gjør det enklere å være spontan og fleksibel i undervisningen. Funnene viste også at den interaktive tavla kan være med på å øke den generelle pedagogiske IKT bruken. Elevene viste stor grad av engasjement og motivasjon når de fikk komme frem på tavla. For noen elever ble det derimot lenge å vente mellom hver gang det ble deres tur.