dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven er problemstillingen ”Hva karakteriserer arbeidet
med den interaktive tavla i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen på 1. og 2.
trinn?” Jeg var interessert i å finne ut hvordan den interaktive tavla ble brukt pedagogisk
i begynneropplæringen, hvilke verktøy som ble brukt, og på hvilken måte den ble
integrert i undervisningen. For å få svar på problemstillingen utarbeidet jeg fire
forskningsspørsmål som skulle være med på å belyse problemstillingen ytterligere:
• Hva karakteriserer den generelle bruken av interaktiv tavle i den grunnleggende
lese- og skriveopplæringen?
• Hva karakteriserer de ulike tekstene som blir fremstilt på den interaktive tavla?
• Hva karakteriserer bruken av interaktiv tavle i arbeidet med bokstavinnlæringen?
• Hva karakteriserer interaksjonen(samhandlingen) som utløser interaktivitet?
Kvalitative metoder er brukt i denne undersøkelsen. For å få svar på
forskningsspørsmålene har jeg observert bruken av interaktiv tavle på 1. og 2. trinn på
en barneskole. Jeg har vært tilstede i 14 av elevenes norsktimer. I etterkant av
observasjonen intervjuet jeg lærerne i de respektive klassene. I siste del ble funn fra
observasjon og intervju drøftet med bakgrunn i tidligere forskning og teori.
Gjennom observasjoner og intervjuer ble det klart at den interaktive tavla ble brukt
aktivt i hver time, spesielt i oppstart og i avslutningen av en læringsøkt. Begge trinnene
brukte webbaserte læringsressurser. Lyd- og videosekvenser var i bruk hver dag.
Det var tre ulike teksttyper som dominerte. Dette var tekster produsert i notebook,
tekster hentet fra videobibliotek og webbaserte læringsressurser. Funn viste at tekstene
for det meste var romlig organiserte og var satt sammen av modalitetene skrift, bilde,
animasjon og lenker. Lærerne skrøt over muligheten de hadde til å være spontane ved
bruk av disse tekstene. Fleksibiliteten tekstene viser ved muligheten til å ha lenker og
bilder lett tilgjengengelig, var noe lærerne satte pris på.
Bokstavinnlæringen var preget av en klar og fast progresjon. Denne progresjonen gikk
ut på først å lære elevene de minste delene (fonemer/grafemer) i språket, deretter sette
disse sammen til ord og setninger. Notebookfilen som ble brukt i dette arbeidet la opp
til at eleven skulle bruke hele sanseapparatet sitt i innlæringen. De fikk komme frem å
Master
IKT
i
læring,
HSH
2012
4
Cathrine
Gabrielsen
klikke, dra, fargelegge og skrive. Siden oppgavene var varierte bidro tavla til å gjøre
undervisning motiverende. Samtidig skapte oppgavene trygghet ved den klare og faste
progresjonen.
Funn viste også at det var en interaksjonsmetode som utmerket seg i forhold til det å
utløse interaktivitet. Dette var samhandlingsmønsteret IRE, som står for initiativ,
respons og evaluering (Hellevik og Bruvik, 2010). Interaksjon mellom elev og elev som
utgangspunkt for interaktivitet, var fraværende i observasjonsperioden.
Denne undersøkelsen konkluderer med at den interaktive tavla kan hjelpe til med å
gjøre internett og IKT-ressurser mer tilgjengelige, og at den gjør det enklere å være
spontan og fleksibel i undervisningen. Funnene viste også at den interaktive tavla kan
være med på å øke den generelle pedagogiske IKT bruken. Elevene viste stor grad av
engasjement og motivasjon når de fikk komme frem på tavla. For noen elever ble det
derimot lenge å vente mellom hver gang det ble deres tur. | no_NO |