Bruk av datahjelpemidler for elever med dysleksi : Spørreundersøkelse av foresatte til barn med dysleksi om bruk av kompensatoriske datahjelpemidler.

Abstract

Elever med dysleksi har god nytte av digitale : Spørreundersøkelse av foresatte til barn med dysleksi om bruk av kompensatoriske datahjelpemidler. hjelpemidler som kan kompensere for svake lese-­‐ og skriveferdigheter. Det rapporteres samtidig om lav kjennskap til slike kompensatoriske hjelpemidler hos lærere og ansatte i PP-­‐tjenesten (Høigaard & Utgård, 2009). Mangelfulle IKT-­‐planer i skolen gir inntrykk av at det kunne ha vært bedre tilrettelegging for denne elevgruppen. Som spesialpedagog har dette ført meg til følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har foreldre/ foresatte med kompensatoriske datahjelpemidler for elever med dysleksi? I et sosio-­‐kulturelt perspektiv sees læring som en sosial prosess hvor individet er i samspill med sine omgivelser (Dysthe, 2001). Manglende digital kompetanse, enten det er hjemme eller på skolen, får store konsekvenser når voksne skal støtte barnets læring. Ikke minst gjelder dette innen tilpasset opplæring (Chivers, 2010). Jeg valgte å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene i Dysleksi Grenland som omfatter Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø og Siljan kommune. 70 voksne medlemmer som hadde barn med dysleksi i enten barne-­‐ ungdoms-­‐ eller videregående skole ble intervjuet på telefon. I tillegg til faktaspørsmål, fikk respondentene også framsatt påstander om bruk og erfaringer hvor de skulle uttrykke grad av enighet eller viktighet. Utvalget på 70 personer var for lite til å generalisere funnene til å gjelde alle foresatte til barn med dysleksi. Det er likevel enkelte resultater som kan ha en videre interesse. Undersøkelsen viste at både datamaskin og hjelpemidler er på plass hjemme. Men det så ut til å være en sammenheng mellom de som brukte pc på skolen, og de som brukte hjelpemidlene ofte. Når pc-­‐en kun ble benyttet til hjemmebruk, ble hjelpemidlene brukt sjeldnere. Svært få av respondentene opplevde at bruk av pc motiverer til leksearbeid eller var nyttig ved nettbruk. Foresatte ønsket også enklere hjelpemidler. De fleste hadde fått informasjon om datahjelpmidler, men langt færre oppga at de og barnet hadde fått opplæring. Respondentene var heller ikke fornøyd med kvaliteten på disse tjenestene. Det ble etterlyst bedre rutiner og tettere samarbeid mellom skole og PPT i tilretteleggingen, og respondentene var enige i at man selv må spille en aktiv rolle i samarbeidet. Skal hjelpemidlene i større grad bli brukt hjemme, trenger hjemmet en tettere oppfølging fra skolen og hjelpetjenestene. Dette bør komme til uttrykk i skolenes IKT-­‐planer, og ved at PPT samarbeider tett med skolen i praksisfeltet.