| dc.description.abstract | Avhandlingen er basert på et designeksperiment som er gjennomført i samarbeid med en lærer på ungdomstrinnet. Et personlig responssystem (PRS) ble prøvd ut som støtte for underveisvurdering i helklasseundervisning i naturfag. Det empiriske materialet er basert på videoobservasjon og intervju av lærer og elever.
Bakgrunnen for problemstillingen var offentlige rapporter som viste til svak rekruttering til realfagsutdanning, og internasjonale kunnskapstester med svake norske resultater i naturfag. Samtidig antydet litteratur rundt underveisvurdering og PRS positive effekter for læring. Som et bidrag til å forbedre undervisningen i naturfag, ble derfor PRS implementert i helklasseundervisning der fokus var underveisvurdering. Følgende problemstillinger ble fremsatt:
1. Hvordan påvirker et personlig responssystem interaksjonen mellom lærer og elever i helklasseundervisning i naturfag?
2. Hvordan påvirker bruk av personlig responssystem læringsavdekkingen i helklasseundervisning i naturfag?
Gjennomgående for avhandlingen har vært fagdidaktikkens sentrale rolle, og mer spesifikt har teori om underveisvurdering, læringsavdekking og personlige responssystem bidratt til å belyse problemstillingene. Læringsavdekking har videre blitt utdypet gjennom litteratur om hverdagsforestillinger, grad av forståelse og kompleksitet i spørsmål.
Det empiriske materialet som ble innhentet, ga indikasjoner på at PRS-spørsmålene førte klassesamtalene i faglig retning, blant annet ved at elevene var mer motiverte og fokuserte underveis. Det var imidlertid lav deltakelse i samtalen, mens det motsatte var tilfelle på PRS-spørsmålene. Dermed ga PRS-resultatene et bredere grunnlag for læringsavdekking. De få elevene som deltok i samtalen, viste i hovedsak forståelse for emnet, mens PRS-resultatet ga et mer nyansert bilde. Dette gjorde at de fleste hverdagsforestillingene ble avdekket med PRS. Samtalene var preget av overfladiske beskrivelser av fakta fra elevenes side, men spørsmålene med middels kompleksitet kan se ut til å ha fremmet dypere forklaringer med årsak og sammenheng.
iii
Basert på læringsavdekkingen ga lærer tilbakemelding på oppgave- eller prosessnivå. For å gi disse tilbakemeldingene, valgte læreren enten gjennomgang, elevdiskusjon eller klassesamtale. Her var resultatene noe divergerende, men de tydet på at strategivalgene til en viss grad ble påvirket av PRS-resultatene. Læreren ble også tryggere på metoden og det tekniske etterhvert og gjorde mer bevisste strategivalg. Underveis i drøftingen ble det stilt spørsmål både ved gyldigheten av konklusjonene og troverdigheten i resultatene.
Undersøkelsen konkluderte med at PRS så ut til å støtte underveisvurderingen på en positiv måte, men at det var vanskelig å separere effekten av PRS fra effekten av økt oppmerksomhet rundt underveisvurdering. Det var imidlertid noen egenskaper ved responssystemet som gjorde at særlig læringsavdekkingen ble både enklere og bedre, for eksempel anonymitet og at hele klassen svarer. PRS ga også muligheten for rask interaksjon mellom tilbakemeldinger fra og til elevene. Hovedkonklusjonen kan oppsummeres med at PRS sin nytteverdi lå i å gjøre god pedagogikk enda bedre.
Som et lite bidrag til teori, ble det skissert en modell for å bruke PRS i helklasseundervisning i naturfag der underveisvurdering er i fokus. Modellen legger stor vekt på fagdidaktiske vurderinger og gir noen råd til forberedelses- og gjennomføringsfasen.
Avslutningsvis ble det pekt på avstanden mellom forskning og praksis og uttrykt noen tanker om hvordan både lærerutdanningene og den digitale pedagogen kan ta ansvar for å redusere denne avstanden. | no_NO |
