| dc.description.abstract | Mastergradavhandlingens tittel er "Tekstutvikling på begynnerstadiet - en studie innen tekstskapingsprosessen der datamaskin inngår som arbeidsredskap".
Jeg har samlet data gjennom bokstavtester, skrivetester og intervju fra to 1.klasser der elevene har skrevet på datamaskin og fra en 1.klasse der elevene har skrevet for hånd. Den viktigste delen av oppgaven er tekstskaping på datamaskin, og den viser utviklingen fra rablestadiet og hemmelig skrift til ortografisk og fonologisk skrivemåte.
Problemformuleringen er: Hvordan påvirker tekstutvikling på datamaskin elevenes skriftspråksuttrykk i 1.klasse?
Det overordnede perspektiv for oppgaven har vært å finne løsninger som kan ha betydning for initiativ og tenking av nye tiltak. Den samlede analysen er et bidrag til å kunne si noe om hvilken faktorer som påvirker prosesser som fremmer bokstavkunnskap og lesing. En grunnleggende tanke innen dette arbeidet har vært at man lærer ved hjelp av verktøy (Vygotsky, Mantovani, Säljö, Bakhtin) eller artefakter og i interaksjon med andre mennesker i en kontekst.
I denne oppgaven er jeg konsekvent med bruken av "skrive- og leseopplæring". Med det mener jeg at elevene bør være aktive i prosessen og forandre den vanlige rekkefølgen til write first - read later (Chromsky 1981:141). Flere amerikanske forskere (Chromsky 1982, Clay 1975, Ferreiro & Teberosky 1983, Sulzby 1982) hevder at veien til skriftspråket bør gå gjennom skriving. Carol Chromsky formulerte slagordet "Write first, Read later", og begrunnelsen var at barn bør lære å lese ved at de i begynnelsen lager sin egen stavemåte av kjente ord (Chromsky 1981). I mitt arbeid har jeg sett at for barn er skriving ofte en enklere prosess enn lesing.
Problemstillinger i forskningsprosjektet er:
Hvordan påvirker datamaskinskriving barns skrive- og leseferdighet?
Har elever som skriver på datamaskin bedre bokstavkunnskaper ved slutten av 1.klasse enn elever som har skrevet for hånd?
Vil elever som skriver seg til lesing på datamaskin, skåre bedre på skrivetest enn de som skriver for hånd?
Hvordan bruke datamaskinskriving i tekstutvikling på begynnerstadiet?
Teoritradisjonen har vært sosiokulturelle perspektiv på kunnskap og læring der en ser samhandling og samspill som viktige grunnlag for læringsprosessen, at språket er det viktigste verktøyet og at læring er avhengig av konteksten. Jeg legger vekt på erfaringslæring og refleksjon over erfaring. Dialogen skal føre til refleksjon, undring og konstruksjon av ny kunnskap hos elevene - ikke overføring og reproduksjon av den kunnskap læreren har. De bygger stillas for hverandre og kommer fram til et felles resultat med en felles tekst.
I mange sammenhenger blir datamaskinen sett på som et ensomt arbeidsområde. I denne studien skal elevene være produsenter av tekster i stedet for å være konsumenter av det andre har laget. Det skulle alltid være minst to elever som samarbeidet ved datamaskinen. De bygde stillas for hverandre og kom ofte fram til et felles resultat med en felles tekst. Datamaskinen stiller elevene likt med hensyn til skrift og gir et felles produkt. I den innledende fasen trykket elevene på ikon slik at nye vinduer stadig kom fram, og de trengte hjelp for å komme seg ut av det. Etter hvert ordnet det seg, og elevene kunne være støttende stillas for hverandre.
Jeg har lagt hovedvekt på en kvalitativ analyse men har også foretatt en kvantifisering av data. Utgangspunktet for analysen er den kvalitative tilnærmingsmetode Grounded Theory, utviklet av Strauss og Corbin (1990) som inneholder systematiske analyseprosedyrer som gjør forskeren i stand til å utvikle en ny teori. Jeg er blitt inspirert av Grounded Theory og har brukt metoden som et arbeidsredskap for min analyse av materialet fra intervjuguiden.
Ved bokstavtesten har jeg valgt å se på testresultatene hos gutter og jenter for å se om det er ulikheter mellom kjønnene på testene hos elever som skriver på datamaskin og elever som skriver for hånd.
Jeg har brukt intervjuguide og intervjuet barn. På den måten har jeg fått tilgang til et område der barnas egne uttalelser danner grunnlag for analyse og drøftinger. Det er ikke problemfritt å intervjue barn, men det finnes områder vi kan gå ut fra at ingen vet bedre enn barn selv (Tiller).
Det sentrale har vært tekstskapingsprosessen på datamaskin og hvordan det har påvirket elevenes skriftspråkuttrykk. Oppgaven inneholder tabeller, skjemaer og diagram. Jeg har tatt med elevtekster og tegninger som jeg mener er representativt fra det materialet jeg har samlet inn, og som jeg har kommentert ut fra den forståelse jeg har fått etter å ha lest "Elevens tekst" (Skjelbred), "Tekst og kontekst" (Vagle m.fl.), "Norskdidaktikk (Moslet/Bjørkeng) og Norskdidaktikk - ei grunnbok (Moslet).
Problemformuleringen er blitt endret underveis. Oppgaven hadde først en problemformulering der elevene skulle skrive seg til lesing gjennom tekstskaping på datamaskin. Jeg hadde også lest en del om det amerikanske Writing To Read - programmet som jeg fant interessant. Av ulike årsaker fant jeg ut å måtte tone ned problemformuleringen om elevene var blitt flinkere lesere som en følge av at de skrev på datamaskin. Det kan være grunnlag for en ny oppgave. Det ville blitt for omfattende her, og jeg har i stedet måtte skjære oppgaven betydelig ned. Oppgaven er skrevet om og forandret en rekke ganger siden første utkast. Gjennom den prosessen har jeg fått en klarere forståelse av mitt problemområde og gjennom den refleksjon som har funnet sted har jeg fått tilgang til et større kunnskapsområde enn den jeg hadde ved et tidligere utkast.
I siste kapittel trekker jeg en konklusjon der jeg også kommer med forslag om en annen organisering av noen viktige detaljer som er ment å være en støtte for skriveprosessen på datamaskin. | en |
