| dc.description.abstract | Avhandlingens overordnede mål har vært å undersøke hvordan skole- hjem samarbeidet ved bruk av IKT tolkes og opprettholdes i praksis. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2006 der det ble tatt utgangspunkt i 4 ulike klasser, som på forskjellig vis benyttet IKT i skole- hjem samarbeidet. Undersøkelsen har vært konsentrert rundt foreldre, elever og læreres forståelse av et allerede etablert IKT- samarbeid. Totalt inngikk det 27 informanter i denne undersøkelsen. Bakgrunnen for å sette i gang undersøkelsen henger sammen med at tidligere forskning peker på flere ulike erfaringer, og at det finnes mange uløste problem. Samtidig uttrykkes det i et offentlig styringsdokument at det er ønskelig med mer forskning på feltet. Følgende problemformuleringer er stilt i avhandlingen:
1. Hvilke faktorer er avgjørende for at IKT kan spille en rolle i skole- hjem- samarbeidet?
2. Kan IKT i skole- hjem- samarbeidet tilføre noe nytt til samarbeidskonteksten, der bruk av IKT utløser aktiviteter som normalt sett ikke opptrer innenfor et tradisjonelt skole- hjem- samarbeid?
Tidligere forskning på bruk av IKT i skole- hjem samarbeidet har i stor grad vært av deskriptiv karakter. Denne undersøkelsen bygger på et teoretisk grunnlag som trekker med seg en fyldig beskrivelse av tidligere forskning og funn, en oversikt over planer og lovverkt, teori om datastøttet samarbeidslæring, nærhetsetikk, ulike maktteorier, ungdomspsykologi, bakgrunnsforståelsen i virtuelle møter, eleven som objekt og betydningen av foreldre som ressurs i barnas hverdag.
Det argumenteres for at de problemstillinger som er reist i avhandlingen, ville bli best besvart ved bruk av kvalitative forskningsmetoder. Videre er det diskutert om en instrumentell kasusstudie vil være best egnet for denne undersøkelsen. Ambisjonsnivået har vært å etterprøve og tilpasse teorier fra skole- hjem samarbeid i sin alminnelighet til en mer virtuell kontekst. Det viktigste instrumentet for datainnsamlingen har vært et kvalitativt forskningsintervju. Intervjuene av informantene i de 4 ulike klassene ble tatt opp på video og transkribert til tekst etter det som kalles for Ad hoc meningsgenerering.De forskningsmessige funn og faktorer som ser ut til å være avgjørende for at bruk av IKT i skole- hjem samarbeidet skal ha en betydning, er som følger:
• Nærhetsetikk i virtuelle samtaler.
• Føringer fra ledelsen, planer og lovverk
• Klassens sammensetning.
• Samarbeidsform og medbestemmelse.
• Kursing av foreldre og lærere.
• Sikkerhet ved bruk av IKT med tanke på taushetsplikten.
• Grenser for hva samarbeidsaktørene skal ha innsyn i, og hvem som skal ha innsyn.
• Handlingsrom ved bruk av IKT i skole- hjem samarbeidet.
• IKT- kompetansen hos de ulike samarbeidsaktørene.
• Interessen for å benytte IKT i samarbeidet.
• Kontinuitet i samarbeidet, arbeidsoppgaver i forhold til å benytte skolens LMS.
• Smitteeffekt og motstand ved IKT- bruk
• Teknologier i bruk, intensitet og kvalitet.
• Bakgrunnsforståelsen, forståelsen av felles begreper.
• Dialog og løsrivelse fra foreldrene.
De forskningsmessige funn lar seg vanskelig presiseres på en kortfattet måte, for ytterligere innsikt, vennligst les hovedkonklusjonen i avhandlingen på side 87. Den andre problemformuleringen genererte følgende funn:
Det vises til at det foreligger indikatorer og tendenser til at de tradisjonelle foreldremøtenes innhold og struktur er under forandring. IKT- samarbeidet ser videre ut til å stimulere til økt samhandling og informasjonsutveksling under de tradisjonelle foreldremøtene. Dette skjer i forlengelsen av at informasjonen er flyttet ut i det virtuelle rom. IKT- samarbeidet ser også ut til å styrke foresattes IKT- kompetanse. Ettersom informasjonsaspektet er ivaretatt gjennom skolens nettportal, har foreldre i større grad blitt ansvarliggjort for at beskjeder fra skolen blir mottatt, en oppgave elevene tidligere har hatt. Det foreligger videre uttalelser og signaler på at meldingsboken i nær fremtid kan være på vei ut. | en |
