| dc.description.abstract | Målet med bacheloroppgaven Å kunne regne – en grunnleggende ferdighet? er å få et nyan-sert bilde av hva det innebærer å kunne regne, hvor jeg spesielt vil vektlegge elevenes erfa-ringer. Problemstillingen er ”Hvordan oppfatter ungdomsskoleelever vektleggingen av å kun-ne regne som grunnleggende ferdighet?”
En av utfordringene jeg har møtt var å finne relevant litteratur. Det har vist seg å være lite litteratur som dekker elevenes bevisstgjøring om den grunnleggende regneferdigheten.
Viktige offentlige styringsdokumenter som løftes frem er Rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2012a), Veiledninger til Kunnskapsløftet (Kunnskaps-departementet, 2012b), og Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004). Intensjonene og bruksområde til de grunnleggende ferdighetene presenteres og problematiseres, og senere satt i lys av fire ungdomsskoleelevers erfaringer.
Oppgaven har en kvalitativ tilnærmelse, og bruker intervju som datainnsamlingsmetode. Dette var nærmest en forutsetning for oppgaven, siden jeg ville studere elevperspektivet. Jeg valgte å intervjue elever ettersom det er gjort lite forskning på området. Intervjuene er sammenlignet, fortolket, og senere presentert på en måte som skal fremme diskusjon.
Problemstillingen er stor og åpen, og ble derfor behandlet som fire underspørsmål. Data og drøfting fra disse vil samles og utgjøre konklusjon på problemstillingen. Noen resultater er kanskje overraskende, men fire informanter gir ikke grunnlag til en generalisering. Elevene jeg intervjuet mente at regning stort sett blir forbundet med matematikkfaget og tall. Data indikerer at elevene verken vet hva grunnleggende ferdigheter er, eller at det er noe de skal bruke og utvikle. Elevene virker tilsynelatende bevisst på de grunnleggende ferdighetenes rolle, på tross av at de kanskje aldri har hørt om dem. Elevene oppgir 52% av skolens fag, som fag hvor elevene benytter seg av regning. | no_NO |
