| dc.description.abstract | Bruken av IKT i musikkfaget på ungdomstrinnet er nasjonalt sett gjennomsnittleg svært beskjeden, og det er få lærarar som er det me kan karakterisera som storbrukarar. Sjølv om allmenne programvarer, t.d. Word, er mykje brukt også i musikkfaget viser undersøkinga at bruken av fagspesifikke programvarer for musikkundervisning finn stad ”sjeldan”. Analysen av data frå musikklærarane viser at det er dei reseptive og teoriorienterte musikkverktøya som er mest brukt og at det er sterke indikasjonar på store variasjonar mellom lærarane med omsyn til kor mykje eller lite verktøya blir brukte. Samla sett gir analysen av samanhengen mellom lærarprofil og bruk av IKT rimeleg god grunn til å anta at dei av lærarane i denne granskinga som vektlegg ”skapande og medverkande praksis”, er dei som brukar IKT mest og mest variert. Funnet som viser at IKT praksisen samla sett for heile lærargruppa i hovudsak er teoriorientert, kan forklarast ved at den ”skapande og medverkande” lærarprofilen også er den profilen som i størst grad brukar teoriorienterte fagspesifikke verktøy. Denne granskinga viser elles at lærarar som kjenner faget og som veit kva dei vil oppnå gjennom undervisninga si, brukar IKT til det som det er nyttig for. Det kan synast som argumenta for bruk av IKT på ungdomstrinnet ikkje har teke nok omsyn til at slik bruk må basera seg på fagdidaktisk empiri og erfaring. Sjølv om satsinga på IKT utstyr i skulen har vore omfattande, er det berre i liten grad utvikla verktøy og IKT baserte system som overtyder musikklærarar om at IKT vil vera eit naturleg, gjennomgåande, og tenleg instrument for heile musikkfaget. | en |
