| dc.description.abstract | I Nordsjøen ligger flere tusen kilometer med olje og gassledninger, disse kan bevege seg av ulike årsaker. Forskjellige driftstrykk og temperaturer, samt miljø og naturkrefter spiller inn. Det finnes oljefelt som er mer utsatt for bevegelse enn andre. Åsgard og Gullfaks er eksempler på felt der transportrør er designet for å ta opp termisk ekspansjon ved å bevege seg horisontalt.
Rapporten har to målsettinger:
Den første er å se på årsakene til bevegelsen, og kartlegge behovet for registrering av denne. Dette innebærer å undersøke eksisterende kunnskap og teknologi, og i hvilken grad disse bevegelsene kan belaste kvaliteten/levetiden på røret.
Den andre målsettingen er å designe et ROV-vennlig måleverktøy for registrering av rørbevegelse. Verktøyet skal være en ren mekanisk innretning. Det må kunne tåle håndtering fra ROV, samt kunne motstå påvirkning over tid fra miljøet på havbunnen.
I vår søk etter informasjon rundt problemstillingen, benyttet vi i første rekke internett for å finne eksisterende kunnskap om bevegelse av rørledninger på havbunnen. Vi har funnet stoff i forskjellige foredrag holdt av både norske og engelske ingeniører. Ulike kompendier utført tidlig på 80-tallet om beregninger av utbuling er også brukt. (Vi har kontaktet flere personer som arbeider med undervannsteknologi angående målemetoder og hvordan det verktøyet som vi har kommet frem til vil være nyttig)
I rapporten presenteres ulike typer bevegelser og årsaker. Termisk ekspansjon, som forårsaker en aksiell spenning som følge av temperaturendring i røret, er den viktigste faktoren for større bevegelser av rørledninger. Bevegelse kan opptre både som vertikalt løft, og horisontalt forflyttning. Temperaturendring skjer ved nedstengning av produksjon på et felt, men kan og skje ved endring i temperatur i det strømmende mediet. I tilfeller der rørledningen er i fritt spenn over havbunnen, er den utsatt for utmatting på grunn av strømningsindusert vibrasjon.
En rørlednings tilstand og posisjon måles med ulike typer utstyr en gang i året. Mye brukt er hydroakustikk (sonar) enten med ROV eller overflatefartøy som ”flyr” over rørledningen. Sammenligning av måleresultatene fra hver inspeksjon avgjør en eventuell bevegelse. Verktøyet som vi har designet skal være installert på havbunnen. Det skal måle bevegelsen kontinuerlig. I motsetning til eksisterende målemetoder i dag vil denne kunne måle bevegelsen hele tiden, og dermed få med seg eventuelle forandringer som en ikke får med seg når en kun måler en gang i året. Designet i rapporten er begrenset til presentasjon av ideen, uten styreberegninger.
Dagens målemetoder har den fordelen at de kan kartlegge store områder ved ett survey, og en mekanisk måleenhet installert på havbunnen vil derfor ikke kunne erstatte de eksisterende metodene. Et slikt verktøy vi har designet i denne rapporten, vil kunne ha noe for seg i som en ekstra måling i tillegg til de eksisterende. Verktøyet kan også være nyttig i spesielle tilfeller hvor operasjonskriterier av en eller annen grunn ble annerledes enn forutsatt. Dersom måledataene skal ha gode nok beregningsgrunnlag bør vårt måleverktøy tilleggsutrustes med komponenter som kan registrere bevegelsene mer nøyaktig med hensyn på tiden. På den måten kan de målte bevegelsene i ettertid sammenlignes med driftsforhold, slik det gjøres i metodene som benyttes i dag. | en |
