| dc.description.abstract | Ballastvann brukes til stabilisering av skip. Denne anvendelsen er et økologisk, økonomisk og helsemessig problem som vi nå begynner å skjønne det virkelige omfanget av. I tillegg til problemene knyttet til spredning og etablering av høyerestående arter på nye steder er ballastvann en potensiell kilde til spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer. Som oljenasjon er Norge risikoutsatt, og som redernasjon er oppfyllelse av de internasjonale reguleringer av ballastvann som om få år trer i kraft en høyaktuell problemstilling. I denne oppgaven er det undersøkt om et behandlingssystem for ballastvann utviklet ved Knutsen OAS har en reduserende effekt på bakterier.
De undersøkte behandlingsteknikkene er skjærkraft og filtrering gjennom antrasitt, dolomitt og marmor. Det er foretatt kimtalls- og totaltallstellinger av ubehandlet kontra behandlet sjøvann med og uten tilsats av indikatororganismene Escherichia coli og Vibrio fischeri. Basert på forsøket med behandling av rent sjøvann ble det funnet et høyt antall statistisk signifikante økninger i bakteriekonsentrasjon av både kimtall og totaltall. Basert på forsøket med tilsats av bakterier ble det funnet langt færre signifikante økninger, og det ble funnet to signifikante reduksjoner. Skjærkraft 3 bar gav signifikant reduksjon i kimtall i forsøket med tilsats av E. coli, men i tilsvarende forsøk med V. fischeri ble det funnet en signifikant økning i kimtall. Også filtrering gjennom 40 cm antrasitt gav en signifikant reduksjon i kimtall i forsøket med E. coli. Her viste forsøket med V. fischeri ingen endring. Totaltallstellingene viste ingen signifikant reduksjon. Dette tyder på at bakteriecellene ikke undergikk lysis gjennom oppflerring eller sprengning slik hypotesen om skjærkrefter og trykkendring tilsa at de skulle. Filtreringen av sjøvannet gjennom marmor og dolomitt gav ingen økning i pH slik hypotesen gikk ut på.
De signifikante økningene i forsøket med rent sjøvann skyldes sannsynligvis interferens fra bakterier løsrevet fra aggregater på partikler i vannet og/eller fra biofilm i systemet. Økning av bakteriekonsentrasjon gjennom tilsats av bakteriekulturer gjorde slike tilskudd neglisjerbare i statistiske tester. Det legges til grunn at for å hevde bakteriereduserende effekt i systemet burde det vært observert reduksjon i begge forsøkene. De statistisk signifikante endringene skyldes trolig dårlig dispergering av tilsatsbakteriene heller enn systemets behandling. Skjærkraft og trykkendring fører til sammenligning heller ikke til bakteriereduksjon etter lignende behandling i mye større skala i andre industrielle prosesser. Filtrering gjennom antrasitt er kjent fra drikkevannsbehandling, men ikke som et desinfeksjonstrinn.
De konkluderes derfor med at systemet med det oppsett og de innstillinger og kombinasjoner det er undersøkt ved ikke ser ut til å ha noen reduserende effekt på bakterier. I beste fall er reduksjonen marginal og ikke tilstrekkelig. Systemet må derfor videreutvikles for å gis en bakteriereduserende effekt. Fra et miljømessig synspunkt er ideen med mekanisk behandling av ballastvann svært gunstig fordi en slik behandlingsform ikke medfører noen form for utslipp. Derfor oppfordres det til videre undersøkelser av utslippsfrie behandlingsteknikker. | en |
