| dc.description.abstract | Rapporten identifiserer og drøfter ulike faktorer som påvirker en god design av et vanndistribusjonssystem med hensyn på legionellaproblematikk. Med vanndistribusjonssystem menes intern drikkevannsforsyning fra inntak i bygning eller installasjon til og med tappesteder med tilhørende innretninger. Kjøletårn, luftskrubbere og offentlige badeanlegg med basseng kan behandles med stoffer og konsentrasjoner som ikke er tillatt å tilsette i drikkevann. Slike innretninger er ikke omfattet av denne oppgaven. Legionella er en vannlevende bakterie som finnes i vann over hele verden. Ved gunstige betingelser kan bakterien formere seg i vanndistribusjonssystemer og smitte mennesker med den potensielt dødelige lungesykdommen legionærsykdom, oftest via aerosoler. Sykdommen rammer risikogrupper som eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Pontiacfeber er en mildere, influensalignende utgave av sykdommen som rammer alle. Tiltak mot Legionella er lovpålagt og skal dokumenteres. Faktorer som påvirker oppvekstvilkårene til Legionella er vannkvalitet, vanntemperatur, materialvalg, tekniske løsninger og vannbehandlingsmetoder. Risikoanalyser er et viktig verktøy for å bestemme og dokumentere tiltak, effekt, prosedyrer og behandlingsmetoder. Det tas utgangspunkt i at norsk drikkevann normalt er rent og uten sjenerende smak og lukt. Vannbehandlingsmetoder og tekniske løsninger som ikke innebærer kjemikaliebruk skal foretrekkes ut fra et helse- og miljømessig standpunkt, dersom forutsetningen om tilfredsstillende beskyttelse mot Legionella kan opprettholdes. Studiet viser at faktorer som temperatur, sirkulasjon og tørrlegging av lite brukte tappesteder er avgjørende i en vellykket design med hensyn på legionellaproblematikk. Periodisk eller akutt rengjøring etterfulgt av desinfeksjon utføres ved behov og skal begrunnes gjennom overvåking og ved hjelp av jevnlige og oppdaterte risikoanalyser. Aerosoldannelse skal unngås der vanndusjen kan erstattes med vann som strømmer som regn uten at funksjonaliteten forringes, eksempelvis i nøddusjer. Vitenskapelig testing over lang tid, både i laboratorium og i felten, av metoder som kan ha god effekt på eksisterende mikrobiologiske organismer innad i distribusjonsanlegget, uten bruk av kjemikalier, anbefales på de sterkeste.
Vanndistribusjonsanlegget på boligmodulen Gjøa beskrives og evalueres. I boligmodulen er varmebehandling med varmtvann på 80 °C via dedikerte ledninger, som tømmes og tørkes med instrumentluft, valgt som periodisk og akutt desinfeksjonsmetode mot Legionella. Varmtvannstemperaturen i anlegget holdes på 55 °C ved hjelp av varmekabler langs varmtvannsledninger, lite brukte tappesteder gjennomspyles ukentlig med normalt kaldt og varmt vann. Endringer som foreslås er å isolere deler av anlegget med tilbakeslagsventiler, tilrettelegge for eventuell kjemisk behandling og opprette kontrollpunkt for
XII
Einar Ove Hukset
temperaturovervåking. Rengjøring og desinfeksjon av anlegget utføres periodisk ved behov, begrunnet av risikovurdering og overvåking. Løsninger for sirkulasjon, varmebehandling og tørrlegging av anlegget, helt eller delvis, vises ved hjelp av modifiserte P&ID tegninger.
Ideer for tørrlegging av utsatte tappesteder som dusjer, med tilhørende ledningsnett, illustreres med tegninger. Tørrlegging vil eliminere Legionella. En enkel manuell metode er hurtigkobling på dusjslange som kobles fra blandebatteriet etter bruk, noe som vil tømme dusjslange og dusjhodet for vann. Blandebatteri, slange og hodet kan også tømmes ved hjelp av en innebygget kuleventil i blandebatteriet som slipper ut vannet når blandebatteriet stenges. En sofistikert automatisert løsning er å tømme tappestedet inn til sirkulasjon ved hjelp av 3-veis magnetventiler som opereres av en styresentral. Er instrumentluft tilgjengelig, kan denne forvarmes av varmtvannsledningen og blåse ledning og tappested tørt. | en |
