| dc.description.abstract | Steintipper i høyfjellet er et landskapsinngrep som det er ønskelig å få revegetert
med stedegen vegetasjon så rask som mulig. Vi gjennomførte
vegetasjonsanalyser og økologiske målinger på fem alpine tipper i Sogn og
Fjordane i 2008, og sammenlignet disse med undersøkelsene gjennomført 14–17
år tidligere, i 1991 og 1994. Tippene ble konstruert mellom 1974 og 1984.
Sentrale problemstillingene var å finne ut i hvilken grad vegetasjonsdekningen,
artsantallet og artssammensetningen på tippene avviker fra deres uforstyrrete
omgivelser, samt hvor raskt og i hvilken retning vegetasjonen utvikler seg på
tippene. Videre ønsket vi å undersøke jordsmonns-utviklingen med hensyn på pH
og organisk materiale. GNMDS-ordinasjonen av artssammensetningen viste at
variasjonen langs akse1 var sterkt relatert til tid (suksesjonsgradient), mens akse
2 til en viss grad var relatert til regionalt klima (nedbørsmengde).
Vegetasjonsdekningen av både moser, lav og karplanter økte signifikant i
tidsperioden mellom første og andregangs undersøkelse. Dette gjaldt også
artsantallet med en økning av total antall arter per analyserute fra 9,9 til 22,4
(tilsvarende antall i uforstyrrete omgivelser: 26,2). For å påskynde
vegetasjonsetableringen ble det sådd stedsfremmede arter på tippene kort tid
etter at de ble laget. Disse artene fantes fortsatt på tippene tidlig 90-tallet, mens
de var gått vesentlig tilbake i 2008. Gitt visse forutsetninger, som at
vegetasjonsendringene fortsetter med lik hastighet som de siste 14–17 år og lik
bevegelsesretning, vil artssammensetningene på tippene noenlunde tilsvare de
uforstyrrete omgivelsene 35 til 48 år etter konstruksjonen. Vi anbefaler flere
studier for å undersøke om og i så fall hvilke behandlingsalternativer som vil
kunne akselere denne vegetasjonsutviklingen. | en_US |
