Vegetasjonsetablering på fem alpine steintipper i Sogn og Fjordane i 1993/95 og 2008

Abstract

Steintipper i høyfjellet er et landskapsinngrep som det er ønskelig å få revegetert med stedegen vegetasjon så rask som mulig. Vi gjennomførte vegetasjonsanalyser og økologiske målinger på fem alpine tipper i Sogn og Fjordane i 2008, og sammenlignet disse med undersøkelsene gjennomført 14–17 år tidligere, i 1991 og 1994. Tippene ble konstruert mellom 1974 og 1984. Sentrale problemstillingene var å finne ut i hvilken grad vegetasjonsdekningen, artsantallet og artssammensetningen på tippene avviker fra deres uforstyrrete omgivelser, samt hvor raskt og i hvilken retning vegetasjonen utvikler seg på tippene. Videre ønsket vi å undersøke jordsmonns-utviklingen med hensyn på pH og organisk materiale. GNMDS-ordinasjonen av artssammensetningen viste at variasjonen langs akse1 var sterkt relatert til tid (suksesjonsgradient), mens akse 2 til en viss grad var relatert til regionalt klima (nedbørsmengde). Vegetasjonsdekningen av både moser, lav og karplanter økte signifikant i tidsperioden mellom første og andregangs undersøkelse. Dette gjaldt også artsantallet med en økning av total antall arter per analyserute fra 9,9 til 22,4 (tilsvarende antall i uforstyrrete omgivelser: 26,2). For å påskynde vegetasjonsetableringen ble det sådd stedsfremmede arter på tippene kort tid etter at de ble laget. Disse artene fantes fortsatt på tippene tidlig 90-tallet, mens de var gått vesentlig tilbake i 2008. Gitt visse forutsetninger, som at vegetasjonsendringene fortsetter med lik hastighet som de siste 14–17 år og lik bevegelsesretning, vil artssammensetningene på tippene noenlunde tilsvare de uforstyrrete omgivelsene 35 til 48 år etter konstruksjonen. Vi anbefaler flere studier for å undersøke om og i så fall hvilke behandlingsalternativer som vil kunne akselere denne vegetasjonsutviklingen.