| dc.description.abstract | Intensjonen med dette prosjektet var å se nærmere på den praktiske ferdighet i bruken av
sender/mottaker hos frikjørere i Sogndalsområdet. Vår hensikt var å se om de er bevisste i
bruken av sender/mottaker når de kjører på ski i løssnøen. Om de faktisk kan bruke den, om
de er i stand til å finne eventuelle skredtatte innenfor de livsviktige første 15 minuttene etter at
skredet har gått. Samtidig ville vi se om det var forskjell på de novise og de mer erfarene.
Vi valgte å teste et utvalg på sju forsøkspersoner hvor vi la vekt på å hente ut målbare data. Ut
fra dette valgte vi en kvantitativ fremgangsmåte, hvor vi loggførte data på et skjema vi
utarbeidet på forhånd.
Det kan virke som FP har et bevisst og reflektert forhold til bruken av sender/mottaker.
Tidsbruken på søkene var positive, da samtlige av FP gjennomførte søk og lokaliserte tre
skredtatte på under ni minutter. Sett opp mot dødskurven for skredtatte og de livsviktige første
15 minuttene var dette en overaskende bra resultat. Spesielt med tanke på kompleksiteten med
et senario med flere skredtatte som ligger tett begravd. Når vi så på forskjellene mellom de
gruppene vi hadde delt FP inn i, så vi en tendens der de som trener regelmessig brukte kortere
tid på å lokalisere de skredtatte. Vi så også tendenser til forskjell i håndtering av
sender/mottaker og søkemønster. | en |
