Frikjøreres bruk av sender/mottaker

Abstract

Intensjonen med dette prosjektet var å se nærmere på den praktiske ferdighet i bruken av sender/mottaker hos frikjørere i Sogndalsområdet. Vår hensikt var å se om de er bevisste i bruken av sender/mottaker når de kjører på ski i løssnøen. Om de faktisk kan bruke den, om de er i stand til å finne eventuelle skredtatte innenfor de livsviktige første 15 minuttene etter at skredet har gått. Samtidig ville vi se om det var forskjell på de novise og de mer erfarene. Vi valgte å teste et utvalg på sju forsøkspersoner hvor vi la vekt på å hente ut målbare data. Ut fra dette valgte vi en kvantitativ fremgangsmåte, hvor vi loggførte data på et skjema vi utarbeidet på forhånd. Det kan virke som FP har et bevisst og reflektert forhold til bruken av sender/mottaker. Tidsbruken på søkene var positive, da samtlige av FP gjennomførte søk og lokaliserte tre skredtatte på under ni minutter. Sett opp mot dødskurven for skredtatte og de livsviktige første 15 minuttene var dette en overaskende bra resultat. Spesielt med tanke på kompleksiteten med et senario med flere skredtatte som ligger tett begravd. Når vi så på forskjellene mellom de gruppene vi hadde delt FP inn i, så vi en tendens der de som trener regelmessig brukte kortere tid på å lokalisere de skredtatte. Vi så også tendenser til forskjell i håndtering av sender/mottaker og søkemønster.