Lærers valg av utendørs mat- og helseundervisning: En kasusstudie om hvorfor lærere i mat- og helse velger eller ikke velger å legge undervisningen utendørs

Abstract

Norge sliter med et urovekkende høyt frafall fra videregående skole, spesielt blant gutter. Alle tiltakene er primært rettet mot enkeltindividet. Tiltakene kommer videre i betraktning først når problemet har vokst seg stort, for den enkelte, og adresserer sjelden underliggende årsaker til frafallet. Organisert skoleidrett, altså konkurranseidrett organisert og administrert av og gjennom skolesystemet, har vist seg å ha svært positive konsekvenser for elever som deltar på slikt, i de land der dette er utbredt. Denne oppgaven har som mål å undersøke om elever ved videregående skole her i Norge kan oppnå noen av disse positive konsekvensene, dersom et slikt tilbud blir tilgjengelig også her i landet. Undersøkelsen min er gjennomført ved å først sortere ut aktuelle informanter gjennom en spørreundersøkelse jeg sendte ut ved «Furulia VGS» (fiktivt navn). Ett av spørsmålene adresserte tanker om frafall, og elever som hadde hatt tanker om frafall to eller flere ganger i løpet av de siste fire ukene før undersøkelsen, ble deretter invitert til en intervensjon. Intervensjonen bestod i deltagelse i et idrettstilbud, organisert og ledet av meg, med økter to dager i uken, over fire uker. Første del av øktene bestod i en kort introduksjon til Egenskaper for Livet, et sett med karakterkvaliteter som ble satt i sammenheng med deltakernes plass i familien, i idrettstilbudet og i klasserommet. Deretter ble deltakerne ledet gjennom en periode med introduksjon til amerikansk fotball. Her fikk de lære både om selve spillet, men også tekniske og taktiske elementer i forhold til de forskjellige arbeidsoppgavene denne idretten innehar. Problemstillingen er: Hvordan kan organisert skoleidrett bidra til å motivere flere unge til å fullføre videregående skole? Det er forsøkt å se deltakelse i et slikt tilbud i sammenheng med skolemotivasjon, da i forhold til fag. Det er samtidig forsøkt å se et slikt tilbud som en plattform for positiv identitetsutvikling, noe som skolehverdagen ellers synes å ha få arenaer til. Datasettet ble imidlertid for lite til at det er mulig å konkludere i forhold til dette. Det indikeres likevel at et tilbud om organisert skoleidrett kan ha positive konsekvenser, både i forhold til skolemotivasjon og som en viktig plattform for positiv identitetsutvikling for aldersgruppen.