En kvalitativ studie av fem kroppsøvingslæreres praktisering av uteaktiviteter og naturferdsel for å fremme miljøbevissthet hos elever på mellomtrinnet

Abstract

Bakgrunn og formål: Bakgrunnen for studien kommer fra et ønske om å se nærmere på hvordan kroppsøvingsfaget kan bidra til at elevene kan bli mer miljøbevisste. LK20 understreker et sterkere fokus på miljøbevissthet, og vi var nysgjerrige på hvordan dette fungerer i praksis. Med personlig bakgrunn i kroppsøving og en felles interesse for naturen, ønsket vi å utforske hvordan kjerneelementet uteaktiviteter og naturferdsel kan øke miljøbevisstheten blant elever på mellomtrinnet. Med verdens voksende miljøutfordringer, mener vi det er viktig å forstå hvordan lærere kan benytte naturen som en læringsarena. Vi håper at funnene våre kan vise hvordan skolen kan bidra til å forme neste generasjons syn på og forholdet til naturen, samtidig vise vei for videre forskning. Problemstilling: Hvordan praktiserer kroppsøvingslærere uteaktiviteter og naturferdsel for å fremme miljøbevissthet hos elever på mellomtrinnet, og i hvilken grad påvirker natursyn denne praksisen? Metode: Vi har benyttet en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming for å forstå informantenes opplevelser. Dette innebar at vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med fem ulike kroppsøvingslærere som har erfaring med kroppsøving på mellomtrinnet. For å analysere datamaterialet, fulgte vi Braun og Clarkes (2006) metode for en tematisk analyse, med en refleksiv tilnærming, inspirert av Braun og Clarke (2021). Funn: Samtlige informanter benytter seg av varierte uteaktiviteter for å fremme miljøbevissthet blant elever på mellomtrinnet, tilpasset etter tilgjengelige ressurser. De utnytter læreplanens fleksibilitet for å integrere direkte erfaringer med naturen i undervisningen, noe som understreker lærernes rolle og skoleledelsens støttebehov. Funn viser også at deltakernes natursyn og bruk av økokritiske dialoger varierer, men spiller en viktig rolle i å utvikle elevenes refleksjon rundt miljøvern. Konklusjon: Informantene forteller hvor viktig det er at elever på mellomtrinnet viser omsorg for naturen og lærer seg å ta ansvarlige valg tidlig i utdanningsløpet. Kombinasjonen av et økosentrisk feirende og et økosentrisk problematiserende natursyn lager en god balanse for å utvikle miljøbevisste elever, der det økosentrisk feirende natursynet skiller seg ut som mest sentralt. Økokritiske dialoger fremstår også som en nyttig pedagogisk metode for å forbedre miljøundervisningen i kroppsøving, gjennom å invitere elever til refleksjon om miljøproblematikk. Praktiseringen av disse natursynene og økokritiske dialoger bidrar til at informantene tolker elevenes miljøbevissthet og engasjement som økende. Selv om det er en økt bevissthet rundt dette temaet, ser vi også et behov for ytterligere fokus