En kvalitativ casestudie av elevers bruk av argumentasjon i arbeid med grubletegning i naturfag

Abstract

I et samfunn hvor evnen til å forstå, evaluere og presentere argumenter i naturfaglige sammenhenger stadig er viktigere, er det nødvendig å ha kunnskap og innsikt i hvordan man som skole og lærer legger til rette for argumentasjon i undervisningen. Det er viktig at elevene tilegner disse ferdighetene både for å forstå situasjoner som inngår i deres hverdag og som grunnleggende byggesteiner for videre profesjonelle karrierer. Gjennom å bruke grubletegninger i naturfagundervisningen, kan en som lærer legge til rette for at elevene får trening i å delta i samtaler om naturvitenskapelige fenomener. Grubletegninger presenterer alternative måter å forstå naturvitenskap på, og er formet med bakgrunn i elevers hverdagsoppfatninger. Hensikten med denne masteroppgaven er å få innsikt i hvordan elever på høyere barneskoletrinn argumenterer ved hjelp av grubletegninger og hvordan de selv opplever å arbeide utforskende med et slikt verktøy. For å undersøke dette tar oppgaven for seg to konkrete forskningsspørsmål: «Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i arbeid med grubletegninger?» og «Hvilke opplevelser har elevene ved bruk av argumentasjon i undervisningen?». For å undersøke forskningsspørsmålene er det gjennomført en kvalitativ case-studie på to klasser ved 7. trinn. Datainnsamlingen ble utført ved hjelp av lydopptak fra to undervisningsøkter, etterfulgt av intervju med et utvalg elever fra økten. Lydopptakene tok opp elevenes diskusjoner i grupper fra undervisningsøkten, og elevsvar fra intervjuene. I og med at vi har to ulike forskningsspørsmål har vi analysert det transkriberte innholdet fra dem hver for seg, med ulike kategorier og koder. Funnene i resultatene er også delt opp etter de to forskningsspørsmålene, og legger vekt på henholdsvis elevdiskusjoner og elevenes individuelle opplevelser. Selv om funnene er delt opp etter forskningsspørsmålene har vi valgt drøfte dem sammen for å forsøke å se de i en større sammenheng, slik at problemstillingen kan besvares. Hovedfunnene fra resultatene er at elevene aktivt stiller hverandre spørsmål og utfordrer hverandre i argumentasjonsprosessen, og at grubletegningens utforming oppmuntrer til samarbeid og utforsking av naturfaglige begreper. Elevene bruker dessuten egne erfaringer og observasjoner for å bygge kunnskap, og de benytter både hverdagsspråk og fagbegreper i argumentasjonen, til tross for at de møter utfordringer med presis bruk av naturfaglige begreper. Den utforskende arbeidsmetoden, kombinert med diskusjon og praktisk aktivitet, ser ut til å øke elevenes motivasjon og engasjement i naturfag