En kvalitativ undersøkelse av elevers muntlige og skriftlige argumentasjoner i arbeid med grubletegninger

Abstract

I dagens informasjonssamfunn er det viktigere enn noen gang at elevene tilegner seg gode redskaper i skolen, for å vurdere hva som utgjør pålitelig og gyldig informasjon. Dette krever forståelse og ferdigheter innenfor argumentasjon. Argumentasjon er sentral i læreplanen, men det er manglende beskrivelser av hvordan det skal praktiseres. Dette fører gjerne til at det blir opp til hver enkelt lærer å tolke og bestemme hvordan det skal inkluderes i naturfagundervisningen. Masteroppgaven undersøker hvordan elevene strukturerer argumentene sine, og problemstillingen er følgende: Hvordan strukturerer elever i to klasser på 10. trinn muntlige og skriftlige argumenter i et tilrettelagt undervisningsopplegg som skal fremme argumentasjon? Dette ble undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie. Det ble gjennomført et undervisningsopplegg der elevene skulle argumentere ut ifra påstander fra en grubletegning. Først argumenterte elevene i gruppediskusjoner, før de individuelt formulerte argumenter i en skriveoppgave. Det ble tatt lydopptak av seks grupper og det ble samlet inn totalt 51 skriveoppgaver. I analysen ble komponentene i argumentene kategorisert, med utgangspunkt i Toulmins modell. Analysen bar dermed preg av en deduktiv tilnærming. Resultatene viste at både i diskusjon og skriveoppgave benyttet elevene hovedsakelig hjemler når de begrunnet sine påstander. Belegg forekom i mindre grad, mens betingelser nesten ikke ble inkludert. Tilretteleggingene så ut til å ha hatt en innvirkning på elevenes argumentasjon, da både grunnregler, struktureringen av diskusjonen, modellering av eksempelargument og bruken av grubletegninger har påvirket hvordan de strukturerte sine argumenter. Elevene konstruerte argumenter i et fellesskap, spesielt da forskeren var til stede. Det ble tydelig at muntlig og skriftlig del var nært knyttet, der diskusjonen fungerte som en forberedende fase til skriveoppgaven. Dette kom frem ved at elevene overførte kunnskap og erfaringer fra diskusjonen til skriveoppgaven. I tillegg uttrykte de usikkerhet i den muntlige delen, mens de uttrykte sikkerhet i skriftlig del