Sivilisasjonskritikk på «høgt» nivå: Sosial sammenligning som motiv i Agnes Ravatns Fugletribunalet (2013) og Gjestene (2022)

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan sosial sammenligning gjør seg gjeldene i Agnes Ravatns romaner Fugletribunalet (2013) og Gjestene (2022) og på hvilken måte sammenligningen i bøkene kan leses som en refleksjon over samfunnet vi lever i. Ettersom sosial sammenligning er et resultat av samhandling mellom mennesker, har jeg valgt å undersøke fenomenet gjennom hovedkarakterenes relasjon til de ulike bikarakterene. Jeg vil med andre ord forsøke å belyse hvordan Fugletribunalets Allis og Gjestenes Karin forholder seg til og agerer ved sammenligning med andre. I analysene vil jeg støtte meg på sammenligningsteori, heriblant Thomas Ashby Wills’ skille mellom sammenligning oppover og nedover (1981, s.249) og Jean-Jacques Rousseaus distinksjon mellom amour de soi-même og amour-propre (1755/1984, s. 123). Jeg vil i tillegg anvende teoretiske perspektiver på misunnelse, skam og rollespill, da jeg mener dette er sentrale mekanismer i Allis’ og Karins ageringsmønstre ved sosial sammenligning. Her er blant annet det aristoteliske begrepsparet phthonos og zēlos sentralt (Aristoteles, ca. 335 f.Kr./1991, s. 148), men også Jean-Paul Sartres definisjon av skam (1943/1980, s. 101) og Witold Gombrowiczs spillteori, slik den forstås av Dag Solstad (1968, s.94-104). I diskusjonen om hvordan Fugletribunalet og Gjestene kan leses som en refleksjon over samfunnet vi lever i, har jeg valgt å se romanene i lys av utdrag fra Ravatns essaysamlinger Folkelesnad (2011), Operasjon sjølvdisiplin (2014) og Alle mot alle (2023). Her ønsker jeg å vise hvordan Fugletribunalet og Gjestene kan leses mediakritisk, og på denne måten løfte frem relevansen Ravatns litteratur har for ungdom i dag, som i stor grad sammenligner seg med hverandre på internett.