«Til eg klatrar opp i eit tre» : Bevegelse og modning i Ruth Lillegravens diktsamling Eg er eg er eg er

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan bevegelse blir fremstilt i Ruth Lillegraven sin diktsamling Eg er eg er eg er. Diktsamlingen følger en ung jente gjennom et år. Bakgrunnen for oppgaven er en stadig økende bekymring i samfunnet rundt at barn er for inaktive, og at aktivitetsnivået faller fra 9 års alderen. Målet er at litteraturen skal gi en ny innsikt i hvorfor og hvordan barn beveger seg og utvikler seg. Problemstillingen jeg har formulert er derfor: Hvilken plass har bevegelse i diktsamlingen Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven og hvordan kan dette fortelle oss noe om bevegelse i barndommen og hos barn? Metoden jeg bruker er skjønnlitterær analyse, nærmere bestemt nærlesing. Jeg ser på to former for bevegelse og når de gjør seg gjeldende. Den første typen bevegelse er når vi beveger oss, ved å være fysisk aktive. Den andre typen bevegelse skjer når jenten går fra barn til ung. Det er tematisk bevegelse ved at det skjer en utvikling og modning hos jenten. Jeg trekker også inn relevant teori om poetisk bildebruk, året som syklus og kroppslig litterasitet. Kroppslig litterasitet handler blant annet om å utvikle kroppslig kompetanse og glede i å bevege seg (Osnes, 2021). I min nærlesing går jeg også i dialog med tidligere forskning på diktsamlingen, der det er relevant. Jeg finner at jenten er mer i bevegelse i første halvdel av diktsamlingen om våren og sommeren, enn i andre halvdel, høst og vinter. Dette kan vise til en modningsprosess, og slik er det bevegelse på tematisk nivå også. Dermed har bevegelse en betydningsfull plass i diktsamlingen. Mitt viktigste funn er at bevegelse blir brukt for å håndtere følelser. Fra min nærlesing finner jeg at litteraturen kan fortelle oss at en av måtene barn håndterer følelser på er ved å være fysisk aktive. Når jenten går fra barn til ung, er hun ikke like avhengig av å bevege seg for å håndtere følelsene sine. Hun klarer å hvile og gi seg selv den omsorgen hun trenger, og i dette ligger en modning. Derfor er det kanskje naturlig at ungdom beveger seg mindre, eller annerledes enn barn, fordi de har lært å håndtere følelsene sine på andre måter også. Likevel er det viktig at både barn og unge er i fysisk aktivitet og dette blir løftet frem i drøftingsdelen av oppgaven. Litteraturen kan dermed fortelle oss at bevegelse hos barn og i barndommen kan knyttes til håndtering av følelser, og at modning fører til endret bevegelsesmønster