«Aldri mer 22. juli»: En litterær analyse med fokus på 22. juli representasjon i Nora Dåsnes’ Ubesvart anrop (2021).

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan terrorangrepene 22. juli 2011 representeres litterært i Nora Dåsnes grafiske roman Ubesvart anrop (2021). Ubesvart anrop skiller seg ut i 22. juli-litteraturen ved å være en tegneserieroman. Romanen handler om ungdommer som opplever 22. juli, og om hvordan hendelsene denne dagen fortsetter å prege livene deres når de returnerer til hverdagen den påfølgende høsten. Mens personene i Dåsnes’ roman er fiktive, er stedene og hendelsen romanen forteller om virkelige. I min oppgave undersøker jeg imidlertid hvordan både karakterene og stedene i romanen kan leses som representasjoner av sommeren Norge aldri må glemme. Oppgaven tar først og fremst form av en litterær analyse. I og med at Ubesvart anrop er en multimodal tekst, har jeg til dels også brukt bildebokanalyse som metode i studien. Den litterære analysen er underlagt en kombinasjon av tekstinternt og teksteksternt fokus. Et teksteksternt fokus er nødvendig ettersom analysen forholder seg til de faktiske terrorhendelsene 22. juli 2011. For å kartlegge karakterene og stedenes representative funksjoner støtter analysen seg på et teoretisk rammeverk med vekt på representasjon, karakter- og stedsteori, samt teori om den samtidsrealistiske grafiske ungdomsromanen. Resultatene fra analysene viser at den grafiske romanen Ubesvart anrop er svært representativ relatert til 22. juli. 22. juli blir representert gjennom de fiktive karakterene og stedene som i større grad er virkelighetsgjengivelser. Et sentralt funn, begrunnet i Aristoteles’ poetikk, er at stedene viser en historisk gjengivelse, og kan forstås som sann, mens karakterene romanen handler om er fiktive. De fiktive karakterene er representative (allmenne) typer, og tar opp i seg noe som med sannsynlighet kunne skjedd. Dermed er det sannsynlig at også de fiktive karakterene representerer noe som har skjedd, selv om de i utgangspunktet er oppdikte