«Når du blir voksen, hvordan i all verden kommer du til å snakke da?» En kvalitativ studie av læreroppfatninger om flerspråklighet i skolen

Abstract

Temaet for masteroppgaven min er læreroppfatninger av flerspråklighet. I dagens mangfoldige skole, der nye former for flerspråklighet former landskapet, er det viktig av hensyn til sosial rettferdighet og like muligheter for alle elevene, at skolen og dens ansatte anser flerspråklighet for å være en ressurs og verdi. I masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen Hvordan oppfatter grunnskolelærere flerspråklighet? Til å utforske problemstillingen nærmere, har jeg utformet forskningsspørsmål som søker å kartlegge oppfatninger av flerspråklighet med utgangspunkt i Ruiz’ (1984) tre tilnærminger: språk som problem, språk som rettighet og språk som ressurs. Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk som bidrar til å belyse det gjensidige samspillet mellom læreroppfatninger og den sosiokulturelle konteksten de påvirkes og formes av. Jeg har støttet meg på Douglas Fir-gruppens (2016) modell for å undersøke oppfatninger av flerspråklighet slik de kommer til syne i språkpolitiske styringsdokumenter for skolen og den rollen disse spiller for grunnskolelæreres oppfatninger av flerspråklighet. Lærernes oppfatninger av flerspråklighet kan spille en stor rolle for den enkelte elevens muligheter: De kan skape uheldige konsekvenser eller positive forutsetninger for elevers andrespråkstilegnelse, samt for elevers muligheter til å ta vare på og utvikle sine flerspråklige repertoarer i skolen. For å finne svar på den overordnede problemstillingen min undersøkes seks grunnskolelæreres oppfatninger av flerspråklighet med utgangspunkt i kvalitative intervjuer. Det innsamlede datamaterialet analyseres og drøftes i lys av relevant forskning og teori innenfor feltet som omhandler læreroppfatninger og flerspråklighet. Et hovedfunn i masteroppgaven er at det eksisterer et betydelige behov for økt kunnskap om individuell flerspråklighet blant grunnskolelærere i Norge. Et funn som springer ut fra dette igjen, er den verdien det hadde vært for minoritetsspråklige elever med lite læringsstøttende omgivelser og deres muligheter for likeverdig opplæring i skolen, dersom det på politisk plan hadde vært formulert flere og bedre kunnskapsbaserte retningslinjer om betydningen av flerspråklighet som verdi for individet. Dette ville kunne bidra til å gjøre ønsket om sosial rettferdighet i skolen til et mer realiserbart mål – særlig når tilpasset opplæring er en rett alle elever har. Samlet sett understrekes viktigheten av strukturelle endringer for virkelig å utnytte flerspråklighetens potensial som ressurs i utdanningssystemet