Bildeboklesning, som inngang til empatisk utvikling: En studie av hvordan vanskelige følelser formidles i bildebøkene Sinna Mann og Blekkspruten.

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan to bildebøker som tar opp vanskelig tematikk kan funke som inngang til empatisk utvikling og forståelse. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan formidles vanskelige livssituasjoner i bildebøkene Sinna mann og Blekkspruten, og på hvilken måte kan bøkene gjennom sin formidling av følelser fremme empatiutvikling? Jeg har gjort en grundig analyse av Gro Dahle og Svein Nyhus sine bildebøker Sinna Mann (2003) og Blekkspruten (2016) hvor jeg ønsket å finne ut hvordan de visuelle og verbale elementene samarbeider for å formidle følelser i forbindelse med vanskelige livssituasjoner. Ved å utforske bildebøkenes formidling av følelser hadde jeg et mål om å etablere en større forståelse av hvordan bøkene kan vekke affektive responser i leseren, og stimulere til empatisk utvikling. Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsene baserer seg på tidligere forskning som har sett på sammenhengen mellom skjønnlitteratur og empati, og hvordan leseprosessen kan frembringe emosjonelle responser i leseren og muligens bidra til å skape et mer empatisk samfunn. Det er mye som tyder på at de to bildebøkenes kompleksitet og vonde tematikk i lys av kognitiv litteraturteori kan aktivere og utvikle de affektive delene i hjernen. Bøkene belyser hvordan det fra et barns perspektiv oppleves å stå overfor vanskelige omstendigheter som skjuler seg i hjemmet. En gjennomgående intern fokalisering gir leseren innsyn i hovedkarakterenes indre følelsesliv, og legger til rette for at man kan engasjere seg i de fiktive karakterenes virkelighet som for mange kan fremstå som ukjent. De to hovedkarakterene påvirkes av en skjult og langtidsomgripende fryktfølelse som følger dem uansett hvor de beveger seg i hjemmet. Samtidig som de kjenner på en rekke motstridende følelser når de ønsker å fortelle om forholdene hjemme, men i frykt for konsekvensene holder tilbake. I analysene ser vi hvordan bildebokmediet evner å formidle nyanser i følelser, og at tomrom i teksten kan bidra til å aktivere leserens forestillingsevne. En evne Nussbaum (2016) og Andersen (2011) anser som essensiell for å kunne leve seg inn i en annens situasjon. Bildebøkene gir stemme til sårbare individ som preges av sterke følelser, og legger til rette for at leseren kan tilnærme seg de fiktive karakterenes følelser ved å benytte sine egne. På den måten kan leseren utvikle emosjonell kompetanse og evnen til å tolke og forstå andre menneskers tanker, følelser og intensjoner. En evne som i lys av Læreplanverket (2020) er av betydning for etablering av vennskap, og for å håndtere sosiale relasjoner i det virkelige liv