Norske 9. trinnselevers mestringsforventninger ved utforskende matematikkoppgaver

Abstract

Lav prestasjon og deltakelse i matematikk vekker bekymringer både nasjonalt og internasjonalt. En ser sammenheng mellom elevers prestasjon i matematikkfaget og mestringsforventning. Temaet for denne oppgaven er elevers mestringsforventninger knyttet til et spesifikt kjerneelement i læreplanen, utforsking og problemløsing. Denne studien er en kvantitativ studie som baserer seg på strukturert utspørring av elever på et 9. trinn i en norsk skole. Den strukturerte utspørringen ble gjennomført ved at elevene svarte på spørreundersøkelsen før, underveis, og etter de løste utforskende matematikkoppgaver individuelt og i samarbeid med en læringsvenn. Studien tar utgangspunkt i ulike teorier innenfor det affektive området i matematikkdidaktikken og har følgende problemstilling: «Hvilke mestringsforventninger i matematikkfaget rapporterer noen 9. trinnselevers om? Og hvilke sammenhenger kan det være mellom det de rapporterer og ulike arbeidsformer i matematikkfaget? Studiens funn viser en samvariasjon mellom elevers generelle mestringsforventninger i matematikk og spesifikke mestringsforventninger koblet til utforskende matematikkoppgaver. Videre viser studien at elevene har høyere mestringsforventninger til oppgaver de skal løse sammen med andre (læringsvennen sin) enn individuelt. En større andel av elevene med lave mestringsforventninger gir utslag på spørsmål knyttet til matematikkangst. Forholdenes kausalitet er imidlertid usikkert. Til slutt viser studien i liten grad kjønnsforskjeller i mestringsforventninger, med unntak av at guttene har større tro på fremtidige prestasjoner i matematikkfaget, og jentene er sikrere på løsningen ved samarbeidsoppgaver