Hva kjennetegner utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen? En gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes nettbaserte informasjon

Abstract

Universiteter og høgskoler (UH) i Norge tilbyr forskjellige utdanningsveier for studenter som ønsker å bli kroppsøvingslærere. Historisk har det vært to ulike veier til kroppsøvingslærerprofesjonen: én utdanningsvei med røtter i militæret og sterk tilknytning til frivillig idrett og én som går gjennom lærerutdanningen. Forskere har problematisert den frivillige idrettens innflytelse på utdanningsveiene til å bli kroppsøvingslærer, og de har stilt spørsmål om hvorvidt studenter anses mer som kunder enn som mennesker som søker høyere utdanning. I denne artikkelen undersøker vi dagens utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen med følgende to forskningsspørsmål: Hvilke utdanningsveier til å undervise i kroppsøving markedsføres på UH-institusjonenes nettsider? Hvordan fremstiller de enkelte UH-institusjonene informasjon om studietilbud? Materialet består av digital empiri fra UH-institusjonenes nettsider, og vi undersøker tekstutdrag fra nettsidene ved å bruke dokumentanalyse. Markedsføringstekstene er digitale dokumenter med autoritet for de som søker på studiene. Funnene viser tre utdanningsveier til å bli kroppsøvingslærer, og de viser at kroppsøving er usynlig i markedsføringstekstene om grunnskolelærerutdanningene. Faglærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag er et konglomerat av fag-/studie-/utdanningsområder og studietilbud. En tredje gruppe studier fremstilles som en bakvei til kroppsøvingslærerprofesjonen. Informasjonen om studienes relevans til arbeidslivet fremstilles ved å sammenblande arbeid som kroppsøvingslærer og yrker med sterk tilknytning til frivillig idrett. Den sterke stillingen frivillig idrett har i samfunnet, opprettholdes og reproduseres i høyere utdanning.