Hvem er Leona? En karakterstudie av transpersoner i norsk barnelitteratur

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan karakterer med transidentitet fremstilles i nyere norsk barnelitteratur. Kjønnsidentitet er en tematikk som blir stadig mer aktuell, og som har blitt viet et stort fokus i samfunnsdebatten. I skolen kan vi se at det gjennom den nye læreplanen blir lagt vekt på den sentrale rollen kunnskap om kjønnsmangfoldet har for elevenes identitetsutvikling, ved at elevene skal tilegne seg kunnskap og forståelse for verdien av dette mangfoldet. Videre kan vi se at det i norskfagets kjerneelementer kommer til uttrykk at lesing av skjønnlitterære tekster kan bidra til å gi elevene innblikk i andre menneskers utfordringer og livssituasjoner. Jeg retter derfor også et blikk i denne oppgaven på hvordan litteraturen kan fungere som representasjon for unge transpersoner, og åpne opp for samtale om identitet og mangfold i skolen. Til tross for at det de siste årene har vært en økt utgivelse av litteratur som omhandler denne tematikken, kan vi se at det likevel er begrenset med norsk barnelitteratur der karakterene opplever kjønnsinkongruens og har en transidentitet. Tilsvarende er det lite tidligere forskning som retter søkelys på transkarakterene i barnelitteraturen. Det er derfor interessant å undersøke hvordan disse karakterene blir fremstilt overfor barneleseren. Prosjektet tar utgangspunkt i en lesning av de to norske barnebøkene Vi skulle vært løver og Jeg er Leona. Begge bøkene er skrevet av Line Baugstø, og tar for seg transtematikken gjennom vårt møte med Leona som er født i feil kropp. Her følger vi transjenta sin hverdag i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, og får et innblikk i utfordringer hun har knyttet til egen identitet. Metoden jeg benytter i denne oppgaven er litterær analyse, der jeg i mine analyser vil rette søkelyset på karakterskildringene av Leona i de to bøkene. Jeg kommer i denne oppgaven derfor til å plassere meg innenfor feltene kjønnsforskning og forskning på barnelitteratur, der jeg da vil befinne meg i skjæringspunktet hvor disse to møtes. Funn i nærlesingene viser at karakteren Leona bryter med klisjeen om å være et offer, selv om hun også opplever motstand og mobbing. Hun fremstilles som en sterk kvinnelig protagonist, og har et trygt nettverk av nære venner og familie. I undersøkelsene kommer det også frem at vendepunktet til plottet ikke samsvarer med vendepunktet i karakterutviklingen til Leona i den første boken. Dette underbygger en klisje der vendepunktet handler om at transpersonen «kommer ut» til de andre karakterene, men fungerer i denne boken fordi det oppleves fra Malin (venninnen) sin synsvinkel. Bøkene viser til et tydelig verdisystem, der voksenstemmen og verdiene til forfatteren skinner igjennom. Videre finner vi at bøkene til Line Baugstø understreker stereotypi og det tradisjonelle kjønnsrollesynet i sine beskrivelser av Leona, til tross for at de prøver å fremme mangfold og at Leona selv får velge eget kjønn og fremtoning