Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFagna, Ingvild
dc.date.accessioned2023-11-03T13:09:14Z
dc.date.available2023-11-03T13:09:14Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3100553
dc.descriptionMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergenen_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven belyser gjennom en kvalitativ tekstanalyse hvordan to lærebøker i norskfaget legger opp til at elever på 5. trinn skal lære å skrive sjangrene fortelling og saktekst. Lærebøkene som har vært grunnlaget for denne undersøkelsen er Salto 5A og 5B utgitt av Gyldendal, og Fabel 5A og 5B utgitt av Aschehoug. Analysemodellen som har vært benyttet har lagt vekt på hvordan de ulike sjangrene blir fremstilt og forklart i de ulike lærebøkene, bruk av modelltekster og dekonstruksjon av disse, samt hvordan skriveoppgavene er utformet, og hvilken støtte elevene får underveis i skriveprosessen. Det teoretiske rammeverket som har vært lagt til grunn er basert på teori og tidligere forskning gjort av blant annet ulike norskdidaktikere. Det er trukket frem forskning om hvordan lærebøker brukes i klasserommet. Det er også gjort greie for sjangerbegrepet og sjangermessige trekk ved fortellinger og saktekster. Dessuten fremheves ulike aspekter ved sjanger- og skriveopplæring, som bruk av modelltekster, utforming av skriveoppgaver, samt inndeling av skriveprosessen i faser hvor ulike skrivestrategier blir trukket frem. Funnene mine har vist at begge lærebøkene legger opp til arbeid med flere aspekter som kan være til hjelp når elevene skal skrive fortellinger og saktekster. Det er blant annet en konsekvent bruk av modelltekster og skriverammer. Disse kan gi elevene inspirasjon til egen skriving, og kan være støttende stillas i elevenes skriveprosess. I skriveoppgavene får elevene en viss valgfrihet knyttet til tematikk og innhold, men får samtidig støtte i form tips eller konkrete tema som det kan velges mellom. Disse stillasene kan være en måte å tilpasse opplæringen på der elevene samtidig får de samme faglige kravene. Funnene mine viser samtidig at formaspektet ved sjangrene er særlig vektlagt ved at det i dekonstruksjonen av modelltekstene i stor grad legges vekt på tekstens struktur. Dette kan føre til sjangerformalisme, noe som innebærer at sjangrene reduseres til form. Dessuten blir det i fremstillingen av fortellinger brukt alternative begreper til noen sjangerrelevante fagbegreper som in medias res. Det å ikke bruke fagbegreper står i strid med læreplanen for norskfaget der det vektlegges at elevene skal kunne bruke fagspråk. Dette står også i kontrast til en eksplisitt tilnærming til sjangerundervisning der bruk av relevante fagbegreper trekkes frem som en forutsetning for å kunne snakke om ulike teksteren_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectgrunnskolelærerutdanningen_US
dc.subjectnorskfageten_US
dc.subjectlærebøkeren_US
dc.subjectsakteksten_US
dc.titleLærebøkers fremstilling av fortellinger og saktekster: En studie av hvordan lærebøker i norskfaget legger opp til at elever på 5. trinn skal lære å skrive fortellinger og sakteksteren_US
dc.title.alternativeThe presentation of narrative and informative texts in textbooks: A study of how textbooks for 5th graders in Norwegian Language Arts initiates writing of narrative and informative textsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGBNO550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal